Spesielt viktig markering
På fredag ble Bosnia-Hercegovinas nasjonaldag markert på Litteraturhuset i Oslo. Feiringen føltes spesielt viktig for mange, siden uroen stiger i hjemlandet.
På fredag ble Bosnia-Hercegovinas nasjonaldag markert på Litteraturhuset i Oslo. Markeringen fant sted en dag etter selve nasjonaldagen, med taler, dans og musikk.
– Dagen markerer at Bosnia-Hercegovina i 1943 ble reetablert som stat, etter å ha vært delt inn i flere administrative enheter i en periode, forteller Haris Dizdar fra Bosnia-Hercegovina-forbundet i Norge, og en av arrangørene for dagens markering.
1. mars er også en dag som feires av bosniere. På den dagen i 1992 ble det holdt en folkeavstemning der flertallet stemte for Bosnia-Hercegovinas uavhengighet.
Bevare identiteten
Hvert år markerer Bosnia-Hercegovina-forbundet i Norge nasjonaldagen.
– Nå er det to år siden vi har kunnet samle oss, så det var ekstra spesielt å feire i dag, sier Mina Hajdarović Hernæs, en annen av markeringens arrangører.
Kveldens underholdning bestod blant annet av sanger til ære for landet og tradisjonell dans.
– Det er viktig for oss som bor i Norge å vedlikeholde forbindelsene våre med Bosnia, og å bevare identiteten vår. Spesielt fordi landet fortsatt er i en faresituasjon, forteller Dizdar.
Selv om krigen ble avsluttet i 1995 har ikke den politiske situasjonen blitt balansert.
– Siden sommeren i år har vi sett den største politiske krisen i Bosnia siden krigen ble avsluttet. Den nåværende politiske ledelsen i den serbiske delstaten, Republika Srpska, tar steg mot løsrivelse fra Bosnia, forteller han videre.
Stadig konflikt
Etter krigen ble Daytonavtalen inngått for å skape orden i Bosnia-Hercegovina. Som en del av denne ble det innført en internasjonalt utpekt høyrepresentant med myndighet til å vedta lover i landet.
I juli vedtok daværende høyrepresentant, Valentin Inzko, en lov som forbyr fornektelse av folkemordet i Srebrenica i 1995. Da ble flere enn 8300 bosnjak-muslimske gutter og menn drept i et angrep ledet av Ratko Mladić, øverstkommanderende i den bosnisk-serbiske hæren under krigen. Serbiske bosniere anerkjenner hendelsen, men har aldri akseptert at den skal klassifiseres som folkemord.
– Denne nye loven ble brukt som påskudd for å ta steg mot en grunnlovsstridig dannelse av en uavhengig stat. Utover dette har den nåværende bosnisk-serbiske politiske ledelsen kommet med flere politiske erklæringer hvor de sier at de vil reversere tiltakene som er gjort for å gjøre Bosnia til en fungerende stat, forteller Dizdar.
Han påpeker at disse strømningene foreløpig er på retorikknivå, men det merkes at uroen stiger i landet.
– Derfor er det spesielt viktig å markere Bosnias selvstendighet i dag.
Ønsker norsk standpunkt
Dizdar gjør det klart at det norsk-bosniske miljøet ønsker at norske politikere tar et klart standpunkt i konflikten. Blant annet ønsker de involvering fra utenriksdepartementet.
– Grunnloven vi fikk etter krigen er truet. Det ville betydd mye for norsk-bosniere om norske politikere tok et aktivt standpunkt i respekt for loven.
Ble hedret
Mot slutten av kvelden ble det delt ut tre hederspriser til folk som har vist spesielt stort engasjement i det norsk-bosniske miljøet.
Sukrija Meholjic overlevde Srebrenica-massakeren. I sitt arbeid som, blant annet, kunstner og forfatter har han jobbet i tretti år for å opplyse om det som skjedde i hjembyen hans i 1995.
På markeringen ble han hedret for sitt bidrag til kampen for sannheten, og bevaringen av minnet om forbrytelsene som kulminerte i folkemordet i Srebrenica.
– Jeg måtte forlate Bosnia, men Bosnia vil aldri forlate meg. Gratulerer med dagen, Bosnia! La Bosnia Leve! sier Meholjic når han takker for prisen.
Miralem Bećirović har i mange år vist engasjement som aktivist og vært president i Bosnia-Hercegovina-forbundet i Norge.
– Ingen manifestasjon eller annen aktivitet kunne blitt organisert uten engasjementet fra Miralem Bećirović, ble det sagt fra scenen.
Larisa Hajdarović har i løpet av sin tid i Norge vist stort engasjement for bosnisk språk, litteratur og undervisning. Hun forteller at Haris Dizdar var hennes elev da hun jobbet som lærer på videregående skole i Bosnia før krigen.
– Det var så fint å få denne prisen foran barna og barnebarna mine, og til og med en elev fra hjembyen min, sier hun.
Hajdarović har gått i bresjen for at man kan velge bosnisk som andre fremmedspråk på videregående skole, skyter datteren, Mina, inn.
– Hun har vært ekstremt aktiv i alle årene vi har vært i Norge, på skoler og kulturforeninger, og var med på å danne Jabuka-skolen, fortsetter hun.
Jabuka-skolen er en språkskole hvor norsk-bosniske barn lærer om bosnisk språk og kultur. På markeringen hadde barna lesninger og sang fra scenen.
Minnes de døde
Ved to anledninger holdt salen ett minutts stillhet. En gang for alle som falt i krigen på 90-tallet, og en for den nylig avdøde Ivar Amundsen.
– Ivar Amundsen var en stor Bosnia-venn, og utnevnt til æreskonsul av den Bosniske ambassaden. Vi er alle veldig lei oss for hans død, forteller Hernæs.