Nytt EØS-regelverk rammer norske tatovører

I Norge har vi et eget regelverk for hvilke kjemikalier vi har lov å bruke i tatoveringsblekk, men fra og med 4. januar blir vi en del av et felles direktiv som gjelder for alle EU/EØS-landene. Enkelte av stoffene som skal forbys klassifiseres som kreftfremkallende, skadelige for forplantningen, skadelige for arvestoffet og allergitriggende. Så godt som alt av gammelt tatoveringsblekk er nødt til å kastes ut ved nyåret, uten noen åpenbar erstatning i sikte.

Av de ca. 4000 stoffene forbudet dekker, er det likevel bare et fåtall av dem som brukes i tatoveringsblekk i dag. Det forteller Kari Kjelskau, styreleder i Norsk Tattoounion.

– De nye reguleringene avgjør hva som er forbudt og hvor høy konsentrasjonverdi noen av stoffene kan ha, sier Kjelskau.

Blekket må merkes med hvilke stoffer det inneholder, og etiketten er nødt til å være på norsk. Dette alternativet finnes ikke ennå på markedet, og er nettopp grunnen til at så mange tatovører nå fortviler.

Kjelskau tror det vil bli kamp om blekket når det nye direktivet trer i kraft.

– Tatovører over hele Europa blir nødt til å slåss om ressursene, sier hun.

Stigmaet vender tilbake

– Jo mer mainstream det blir med tatoveringer, desto flere reguleringer får vi, sier Alejo Barros Lombardi, tatovør hos Working Class Tattoo Shop på Grønland.

Han tror regelverket vil føre med seg gammelt stigma, sammen med skremmende avisoverskrifter om "kreftfremkallende blekk".

– Folk som har vært skeptiske til å ta sin første tatovering i utgangspunktet, vil nok utsette den tatoveringstimen nå, sier Lombardi.

Han bekymrer seg for hva som vil skje med tatoveringssjappa når blekket forsvinner. Selv om reglene blir mange og omfattende, tror ikke Lombardi at folk vil slutte å tatovere seg med det første. Han tror derimot at folk vil begynne å tatovere seg hjemme, i usanitære omgivelser.

– Det er som med mange andre ting som har potensiale for å være helseskadelig. Ta alkohol som et eksempel. Dersom reglene for inntak av alkohol ble strengere, hadde ikke folk sluttet å drikke over natta. De hadde bare gjort det bak lukkede dører.

Stamkunder til unnsetning 

Til tross for at det nye regelverket legger en demper på humøret, tror Lombardi at sjappa har gode utsikter. Mange av de som kommer innom Working Class er nemlig stamkunder og tatoveringsentusiaster, ifølge ham.

–  De som kommer til oss har ofte flere tatoveringer, og med planer om å få flere. De lar seg ikke skremme av overskriftene, sier han.

Han vil også presisere at bare fordi noen farger regnes som "tryggere" enn andre, er det forskjellig fra person til person hvor mye huden tåler. Enkelte farger har potensiale til å utløse allergiske reaksjoner hos noen, forteller Lombardi. Selv har han fått reaksjoner av rødt blekk, men aldri av grønt eller blått, som sies å være de mest helseskadelige. Det er derfor ironisk at det grønne og blå blekket er det som skal forbys fullstendig, påpeker Lombardi. En nytatovert Geir Utnes sier seg enig.

– Det er jo egentlig de samme fargene som kommer tilbake, bare med nye etiketter. Bortsett fra grønn og blå da, som må reformuleres, sier Utnes.

Lombardi tror det eneste positive som kan komme ut av dette, er at de som tatoverer seg fremover gjør det fordi de virkelig er sikre på valget sitt.

– Vi som elsker tatoveringer, vil aldri slutte med det. Det er noe vi elsker, og en stor del av hvem vi er, avslutter han.