– Vi eksponeres ikke nok for ekte vulvaer
Sexologistudentene Lina Solheim og Martine Malmberg ønsker økt fokus på kvinnehelse og mangfoldet av kvinnelige underliv. Avslutningsoppgaven på studiet er nå blitt utgangspunktet for et bokprosjekt, kalt Vulvaprosjektet.
– Det er generelt for lite forskning og fokus på kvinnehelse. Det finnes for eksempel et penis-atlas, men få steder der man eksponeres for ekte vulvaer, sier Lina Solheim.
Starten på Vulvaprosjektet
Sammen med sin medstudent, Martine Malmberg, startet hun Vulvaprosjektet i august i år. Prosjektet dreier seg om å fotografere et mangfold av ekte kvinnelige underliv. I tillegg til fotografiene, skal modellene også dele egne vulvahistorier – tanker, følelser og historier kvinnene har knyttet til egen vulva. Prosjektet skal også informere om det kvinnelige ytre kjønnsorgan. Til slutt skal de tre komponentene settes sammen til en større bildebok. Sexologistudentene opplever at behovet for et slikt prosjekt er sterkt.
– Som en del av avslutningsoppgaven, sendte vi ut spørreskjemaer for å undersøke folks forhold til vulvaer, blant både kvinner og menn. Til nå har vi fått svar av 230 kvinner og 88 menn. Svarene viste at flere kvinner både er opptatt av og bekymret over vulvaen sin. De fleste mennene, derimot, ga uttrykk for at utseende på kvinners vulva ikke var noe de tenkte særlig over - hvert fall ikke i negativ forstand. Dermed viser undersøkelsen at kvinner opplever en større sjenanse knyttet til eget underliv, enn mennenes svar på spørreundersøkelsen tilsier at kvinnene «burde», sier Solheim.
Hun mener det er en sammensatt grunn til at kvinner kan oppleve skam rundt egen vulva.
– Det kan komme av at kvinner kanskje ikke kjenner vulvaen sin godt nok. Det kvinnelige kjønnsorgan er ikke like synlig som mannens, og derfor kan det være vanskeligere å bli kjent med. I tillegg kan pornografien spille en rolle her, da noen former for porno dyrker oppunder en forestilling av hvordan et kvinnelig underliv skal se ut. Den glatte lyse vulvaen med korte kjønnslepper - den såkalte “Barbie-fitta”, som pornografien gjennom flere år har eksponert oss for, kan oppleves som en fasit på hvordan man bør se ut. Enkelte kvinner kan dermed føle seg unormale fordi de sammenligner seg med denne.
Brenner for kvinnehelse
Vulvaprosjektet er avhengig av at kvinner melder seg frivillig til å bli fotografert nedentil. Til nå er det tretti kvinner som har deltatt som vulva-modeller i prosjektet. Solheim forklarer at hun opplever deres største motivasjon for deltakelse i prosjektet, som normaliseringen av mangfoldet.
– Disse kvinnene brenner for kvinnehelse og kroppspositivisme. Det kan jo være veldig eksponerende å spre bena og la seg fotografere, men det har gått veldig fint. De er gjerne opptatt av at man skal elske seg selv og kroppen sin slik som den er, og synes det er viktig å fremme normaliteten i mangfoldet.
Alle kvinnene som fotograferes er anonyme. Etter bildene er tatt, blir de bedt om å skrive sin vulvahistorie – et lite avsnitt om hvorfor de deltok i prosjektet, eller om ulike tanker og følelser knyttet til egen vulva. En av kvinnene som ble fotografert deler grunnen til at hun valgte å delta, i sin vulvahistorie:
– I flere år hadde jeg komplekser med utseendet på egen vulva. Det er først de siste årene jeg har lært at alle ser forskjellige ut nedentil, og at den silkemyke glattbarberte «ideal-vulvaen» ikke er oppnåelig – og heller ikke bør være noe man streber etter. Jeg tror pornoindustrien har mye av skylden for at min generasjon har skapt en skjønnhetsmal for kvinnens underliv. Vi har i større grad blitt eksponert for silkeglatte vulvaer, enn nuppete, hårete, usymmetriske og ekte underliv. I dag har jeg et mer avslappet forhold til vulvaen min. Jeg har etter hvert innsett at den har funksjoner som er langt viktigere enn utseende. Men dette tok alt for lang tid, og jeg synes samfunnet har en lang vei å gå når det gjelder eksponering av normale vulvaer og prat om kvinnehelse. Derfor er dette prosjektet så innmari viktig, og derfor valgte jeg å delta.
Prosjektets mål og utvikling
Solheim forklarer at Vulvaprosjektet skal leveres i desember, men at sexologistudentene ønsker å utvikle prosjektet videre. Målet er å få nok innhold til å lage en bok, som skal bidra til at kvinner utvikler et godt forhold til egen vulva.
– I desember leverer vi en prototype av bokprosjektet, men vi ønsker ikke at det skal stoppe der. Vi har et ønske og en plan om at prosjektet skal leve videre. I samarbeid med fotografbyrået Hasla-Løkkeberg Agency, kommer vi til å fortsette å ta vulva-bilder. Vi vil jobbe for at kvinner skal eksponeres for ekte vulvaer, slik at de forstår at de er normale. På denne måten håper vi å bidra til at flere jenter og kvinner utvikler et godt forhold til egen vulva.