Mener ytringsrommet blir trangere
Forholdet mellom ytringsfrihet og varslingskultur i arbeidslivet ble drøftet hos Fritt Ord tirsdag formiddag.
I ytringfrihetens høyborg i Parkveien var det duket for et formiddagsseminar om, overraskende nok, ytringsfrihet - men denne gangen kretset temaet rundt ytringsfrihet og varslingskultur i arbeidslivet.
Sissel Tryggestad ved det private forskningsinstituttet Fafo, viste til en nylig gjennomført studie om ytringsklimaet i arbeidslivet. Hun mener tallene viser at utviklingen går feil vei.
– Fire av ti sier de blir møtt med uvilje fra ledere hvis de stiller kritiske spørsmål på arbeidsplassen, sier Tryggestad,

I tillegg viser hun flere tall som tyder på at ansatte i offentlig sektor opplever mindre ytringsrom enn ansatte i privat sektor.
– I tillegg svarer unge ansatte oftere at de opplever mindre ytringsfrihet, legger hun til.
Gode ledere viktig for varslingskultur

Kjersti Løken Stavrum er leder for ytringsfrihetskommisjonen, og var en av paneldeltagerne under dagens seminar.
– Ytringsfrihetskommisjonen ble nedsatt av den forrige regjeringen, og har arbeidet med å kartlegge ytringsfriheten i Norge i halvannet år, forklarer hun.
Når det gjelder ytringsfrihet i arbeidslivet, er det noe bedriften har ansvar for å skape, mener hun.
– Det er utrolig viktig å ha ledere som har et avslappet forhold til det å motta kritikk, sier hun.
Norgeshistoriens største korrupsjonssak
En som har opplevd etiske spørsmål om ytringsfrihet i arbeidslivet, er Tore Tingstad. Han har både vært varsler i arbeidslivet, og gitt juridisk bistand til arbeidsgivere gjennom sitt virke som advokat. Fra panelet forteller han om hvordan han opplevde det å stå i en av norgeshistoriens største korrupsjonssaker, korrupsjonsskandalen i Yara, i perioden 2015 til 2016.
– Jeg jobbet med compliance i Yara, og var derfor den som mottok varsler.
Han sier han vil være forsiktig med å kritisere sin tidligere arbeidsgiver, men husker at han opplevde et klart ønske fra ledelsen om å dempe konflikten.

– Istedet for å rydde opp i varselet, hadde de et først og fremst et ønske om å unngå ytterligere konflikter, sier Tingstad
Han er enig i at omdømmespørsmål ofte er viktig når det blir konflikter i varslesaker, men presiserer at det handler aller mest om psykologi.
– Omdømmet til lederen er gjerne det som skal beskyttes, ikke bare omdømmet til bedrifte, legger han til.

Vil ivareta den klassiske ytringsfriheten
Også Solfrid Vaage Haukaas fra Kommunesektorens Organisasjon (KS) var del av panelet. På spørsmål om hva hun tror man kan gjøre for å bedre kårene til ytringsfriheten på arbeidsplassen, svarer hun at det er et sammensatt problem.
– Det er viktig at arbeidsgiver fokuserer også på den klassiske ytringsfriheten, og ikke bare på varslingsreglene, sier Vaage, før hun legger til:
– Og videre at arbeidsgiver ikke begrenser den ansattes ytringsfrihet gjennom retningslinjer.