Taliban-besøk skapte strid
Søndag møtte demonstranter opp utenfor utenriksdepartementet for å protestere mot det kontroversielle besøket.
Lørdag kveld landet representanter fra Taliban i Norge. På Soria Moria Hotell i Oslo skulle de blant annet være i samtaler med afghanske menneskerettighetsaktivister, kvinneforkjempere og pressefolk.
Mandag morgen var de i møter med spesialutsendinger fra USA og EU. Besøket møter stor motstand, både på landsbasis og internasjonalt. I Danmark skal det blant annet på tirsdag avholdes en demonstrasjon foran den norske ambassaden i protest mot besøket.
Hvem er Taliban?
- Betyr "elever" eller "de som studerer koranen".
- Religiøs bevegelse startet av konservative studenter.
- Tok makten i Kabul i 1996 og innførte sharialov.
- Mistet makten i 2001 etter 11. september-angrepet.
- Tok tilbake makten da USA og NATO trakk seg ut i 2021.
Stor motstand
Søndag ettermiddag trosset nærmere 150 norsk-afghanere det tunge og tåkete vinterværet i hovedstaden for å ytre sin misnøye rundt besøket fra de nye statslederne i Afghanistan. David Etemad var blant arrangørene av demonstrasjonen. Han kunne si til Journalen at nærmest alle norsk-afghanere han kjenner var tilstede.
– Vi har møtt opp her for å vise hva vi synes om besøket fra Taliban, sa han.
Demonstrantene reagerte også på at Norge har brukt store summer på å få Taliban på besøk. Riktigere sagt, syv millioner kroner. 3,5 millioner av disse gikk til flyutgifter mens de resterende kostnadene går til sikring, transport og hotell- og møteutgifter, fortalte UD til NRK.
Mens Etemad snakket, kom en av vennene hans, Yasin Yusufi, bort. De havnet i en samtale seg imellom og gestikulerte kraftig mens de snakket sammen. Det var tydelig at han hadde lyst til å ytre sine meninger og følelser om besøket.
Idet Journalen skulle ta bilde av Yusufi og Etemad, stakk Noor Ashkeni hodet sitt inn i kameravinkelen. Han ville også vise støtte til andre norsk-afghanere. Ashkeni snakket ikke så mye, men fortalte at han bærer en stor sorg for hjemlandet sitt.
– Taliban er terrorister, og det er veldig synd at Norge viser dem støtte ved å invitere dem hit, sa Yusufi med en slags sorg i stemmen.
Selv om mennene har flyktet til Norge, var det svært viktig for dem å stå opp for hjemlandet. De kunne fortelle at de tross alt har familiemedlemmer som fremdeles lever i Afghanistan og som frykter å bli strippet for rettighetene sine.
Forventet mer av Norge
Tre av de mange oppmøtte kvinnene sto og ropte da demonstrasjonen ble avholdt. De var ikke ikledd religiøse plagg, sammenlignet med kvinnene i hjemlandet. Under Talibans styre er kvinner pålagt å gå kledd i burka, et heldekkende antrekk hvor kun øynene så vidt kan skimtes.
– Vi forventet at Norge ikke ville ta imot besøk av Taliban. Vi lever i et fritt land og disse terroristene hører ikke hjemme her, mente Nadia. Hun er lidenskapelig opptatt av kvinners rettigheter og tilhørende friheter, og er skuffet over at Norge tillot Taliban å besøke hovedstaden. I frykt for familien sin i Afghanistan ville Nadia kun bli omtalt med fornavn og uten bilde.
– Det er skremmende at Norge åpner for dette besøket. Det sender et budskap om at Taliban er de ekte lederne av Afghanistan, fortsatte hun.
Forsvarer invitasjonen
I forkant av besøket var det flere spekulasjoner om hvorvidt utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) ville møte med de nye statslederne i Afghanistan, men dette var utelukket, meldte NRK. Hun skulle i stedet møte med representanter fra FNs kvinneorgan om kvinner i fredsprosesser.
Huitfeldt ga tydelig beskjed om at møtet ikke var noe regjeringen og Utenriksdepartementet tok lett på. Hun skrev i en kronikk til VG at departementet hadde klare forventninger til Taliban på forhånd, blant annet at de må respektere internasjonale forpliktelser og menneskerettigheter, ikke minst for kvinner, og ta imot hjelp sendt til befolkningen.
Hun presiserte at invitasjonen ikke var en legitimering av Taliban, men en diskusjon for å finne en løsning som kan bedre livskvaliteten til afghanerne som lider av både sult, tørke og en pandemi.
Viktig forsoningsarbeid
Ifølge Huitfeldt var besøket et forsøk på å hjelpe de uskyldige som bor i et land hvor kvinners skolegang og mulighet til å delta i samfunnet blir nektet dem, og hvor over halvparten av befolkningen lider under fattigdomsgrensen.
“Ett av flere kjennetegn i Norges freds- og forsoningsarbeid er nettopp vår vilje til å snakke med alle parter, også de som ikke deler våre verdier eller som vi og våre allierte har vært i konflikt med," skrev hun i kronikken.
Hva som foregikk innenfor de fire veggene på møterommet på Soria Moria har ikke blitt offentliggjort, men det er kjent at formålet var å gjøre gode og gjennomtenkte endringer for det afghanske folket.
Ladd stemning
– Vi er veldig skuffet over at de har invitert disse illegitime lederne hit, sa Yusufi fortvilt. Etemad og Ashkeni, kameratene hans, nikket. De var helt enige.
Den lidenskapelige og høylytte demonstrasjonen fikk selskap av et stort oppbud med politistyrker. Elleve politibiler omringet demonstrantene. Ikledd tungt utstyr sto politibetjentene parat dersom demonstrasjonen skulle havne på avveie.
De trasket rundt på den isglatte bakken og mumlet inn i sambandet, mens den rolige markeringen pågikk.
Man kunne se lange afghanske flagg og hjemmelagde bannere, en og annen tilskuer som rapporterte lidenskapelig fra demonstrasjonen i en livesending på Facebook og et samlet folk mot Taliban. Etter flere appeller holdt både på norsk og lokale språk i Afghanistan, ble det hele avsluttet med sang over høyttaleranlegget. I fellesskap ropte demonstrantene slagord med nevene knyttet i luften.
En etter én satte politibetjentene seg inn i politibilene og kjørte vekk fra demonstrasjonen. Melodiene som fortsatte å spille var nærmest dansende og jublende, som en slags kontrast til politikken de oppmøtte demonstrerte mot og ikke minst det grå og tåkete været.