Strømmer til for makspris
Det var elektrisk stemning da strømkunder fra fjern og nær demonstrerte foran Stortinget torsdag.
Lukten av fakler henger over Eidsvolls plass. En mann i kjeledress lener et hjemmelaget skilt mot podiet som er oppført på plassen. «Støre, vi vil ha 50 øre», står det. Store lyskastere lyser opp den lille plassen, mens stadig flere mennesker strømmer til. De er strømkunder. Og i kveld også demonstranter.
Demonstrerer for første gang
Strømpriskrisa har rammet de fleste denne vinteren. Denne kalde torsdagen i januar står demonstrantene skulder mot skulder og krever en makspris på strømmen på 50 øre per kWt. De fryser på Eidsvolls plass, og de fryser hjemme. Samlingen foran Stortinget er en av mange strømdemonstrasjoner som finner sted denne dagen, over hele landet.
Midt på plassen står en liten dame godt innpakket i en sort boblejakke. Nina Hansen heter hun.
– Jeg er over seksti år, og har aldri vært med på en demonstrasjon før. Men her måtte jeg delta. Dette går ikke lenger, sier hun.
Flere av appellantene holdt også sin første tale i kveld.
Fryser
En fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser rekordgevinst for norsk strømeksport i fjor. Fra en inntekt på 2,9 milliarder kroner i 2020, hadde staten Norge en seksdobling i inntekt fra eksportert strøm til 17 milliarder kroner i 2021.
Ved siden av scenen står en dame med en enorm plakat med ordene «Jeg fryser», i rød skrift. Det er Elise Enger. Hun har kjørt langt for anledningen.
– Etter at jeg fikk en strømregning på over 10 000 kroner, flyttet jeg til hytta mi i Charlottenberg. Jeg har ikke råd til å fyre opp huset mitt i Askim lenger, sier hun mens hun balanserer det enorme skiltet.
Hun er aktiv i Facebook-gruppa som står bak arrangementet. Den har rukket å få 590 000 medlemmer på kort tid.
Kulda biter i de munnbindkledde kinnene, mens de siste forberedelsene gjøres. Stadig flere mennesker strømmer til, mens låta «Strømsjokk» spilles over anlegget. Bannere med paroler rulles ut og heises opp, og de store TV-kanalene rigger seg til foran folkemengden.
– NRK sparer jo ikke på strømmen. Se der! En godt påkledd mann med refleksvest peker på TV-kameraene foran seg. Damen ved siden av han svarer:
– Men det er vi som betaler det også, vet du!
Mannen er Trond Mørch, en godt voksen elektriker fra Eidsvoll. Han er sint.
– De kunne godt pakka sekken sin og reist, hele gjengen oppå der, sier han og peker mot Stortinget.
– Det passa bra for Støre å dra til Tyskland nå, sier Mørch.
Eksporterte ikke mer
Selv om Norge har satt gevinstrekord på strømeksporten, viser tall fra Statnett at netto eksport av strøm fra Norge lå på nivå med tidligere år. Staten Norge har altså ikke eksportert mer strøm, men fått betydelig bedre betalt for det som eksporteres.
– Kabelfaen! ropes det fra folkehavet.
Analyser utført av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) viser derfor at utenlandskablene ikke er den største faktoren for prisøkningen for norske forbrukere. Allikevel ble strømavtalene med Storbritannia og Tyskland hyppig omtalt av appellantene.
– Elendige avtaler
Sykepleier Ann Helen Hommerstad debuterer på talerstolen torsdag, med klar tale.
– Norske politikere bruker makta si til å inngå elendige avtaler som ikke gagner det norske folk. Jeg vil ikke være med på dette lenger. Nok er nok, roper hun til stor jubel fra forsamlingen.
Hun avløses av Ann Reksten, prosjektleder og nok en appelldebutant. Hun er ikledd en rød caps med skriften «Vanlige folk» i panna.
– Det kan ikke være sånn at man må ha en app til å fortelle når man kan dusje eller lage mat, sier hun.
Kveldens slagord høres over plassen. «Støre, Støre, vi vil ha 50 øre!». En enslig mann roper fra folkehavet: «Men han vil ikke høre!» En vemodig latter brer seg over plassen.
Oppjusterer støtteordninger
På en pressekonferanse i desember annonserte statsminister Jonas Gahr Støre at det ble innført tiltak for å hjelpe husholdninger med strømregningen. Staten skulle dekke halvparten av regninga for det som overstiger 70 øre i gjennomsnittspris per kilowattime.
Denne ordningen har senere blitt oppjustert, og flere andre tiltak er vedtatt. Et strømstipend for studenter gikk også gjennom i Stortinget denne uken.
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) skriver til Journalen at regjeringen følger utviklingen i strømmarkedet, og vurderer behovet for nye tiltak fortløpende.
– Vi har styrket ordningen som skal hjelpe husholdninger med å håndtere rekordhøye strømpriser gjennom vinteren. Når markedsprisen på kraft i gjennomsnitt går over 70 øre per kilowattime for en måned, vil staten kompensere en del av regningen. Dette kompensasjonsnivået har vi oppjustert fra 55 til 80 prosent, skriver hun i en e-post til Journalen.
Innførte støtteordninger:
-
Husholdninger: Staten dekker 80 prosent av det som overstiger 70 øre i gjennomsnittspris per kWt. Støtten har et tak på 5 000 kWt/mnd. Trekkes direkte fra strømregningen.
-
Sameier og borettslag, jordbruket, idrettslag og frivillige organisasjoner: Støttes på omtrent lik linje som husholdninger, men med visse tilpasninger.
-
Studenter: Støttes i form av et stipend på 3000 kr. Studenter dekkes også av den generelle ordningen for husholdninger.
Krafttale fra Moxnes
Rødt-leder Bjørnar Moxnes entrer scenen til trampeklapp.
– Krafta er det norske folks felles eiendom. Vi skal sikre billig forutsigbar strøm til husholdninger og industri i hundrevis av år til, åpner han.
Moxnes retter skarp kritikk mot eksportavtalen Acer og det europeiske strømsamarbeidet. Han var imidlertid uenig i forsamlingens krav om makspris på 50 øre per kWt.
– Jeg synes dere er altfor moderate. Vi vil ha en makspris på 35 øre, konstaterer Rødt-lederen til strålende mottagelse fra demonstrantene.
– Med de ekstremt lave produksjonskostnadene vi har på elektrisitet i Norge, bør dette være mer enn nok, sier han.
– 20 øre, roper en mann fra høyre flanke.
– Solgt! sier Moxnes før han forlater podiet til stor jubel.
Krever støtte til industrien
Tidligere på ettermiddagen hadde mange møtt opp til en annen strømdemonstrasjon samme sted. Denne gangen med paroler som «Ja til politisk kontroll over krafta». Aksjonsgruppen bak var et samarbeid mellom flere fagforeninger i ulike industriforbund i LO.
Kravene var stans i krafteksport ved lav fyllingsgrad i vannmagasinene og forutsigbare og langsiktige kraftpriser for industri og landbruk.
Helomvending for Frp
Tilbake på folkedemonstrasjonen klatrer kveldens siste appellant opp på scenen. Frp-leder Sylvi Listhaug hever stemmen.
– Vi må ta tak i situasjonen, og stoppe strømranet. Staten tjener seg søkkrik, mens vanlige folk blør, sier hun.
Fremskrittspartiet er ikke fornøyd med regjeringens støtteordninger. De mener at en maksprisordning vil kunne forenkle systemet og være en bedre løsning enn støtteordninger til hver enkelt sektor i samfunnet.
Listhaug satt selv i regjering da Acer-avtalen om norsk krafteksport til utlandet ble vedtatt i 2018. Nå mener hun derimot at politikerene må prioritere norske forbrukere.
– Norske strømkunder kan ikke betale for en europeisk klima- og energipolitikk som er ute av kontroll, sier Frp-lederen.
Vil evaluere kraftsituasjonen
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen opplyser til Journalen at regjeringen vil gjøre en grundig gjennomgang av strømsituasjonen vi nå opplever.
– Det er viktig at vi i etterkant evaluerer kraftsituasjonen høsten og vinteren 2021-2022. Vi jobber med å få på plass en energikommisjon som blant annet skal kartlegge energibehovene våre og foreslå grep for økt energiproduksjon, skriver hun til Journalen.
På Eidsvolls plass klatrer Frp-lederen ned fra podiet. De samme menneskene som tidligere jublet for Moxnes, jubler nå for Listhaug. I dag er man verken Frp-er eller Rødt-velger. I dag er man strømkunde.