Grensen mellom liv og død
Onsdag 16. februar ble grensen mellom liv og død diskutert på Litteraturhuset i Oslo.
– Det er trist at folk dør i donasjonskøer, imens vi legger fullt brukbare organer i jorda, sier Jørgen Dahlberg, overlege i anestesi ved Oslo universitetssykehus.
Nylig ble den mye omdiskuterte cDCD metoden for organdonasjon gjort lovlig i Norge. Metoden går ut på at pasienter nå kan bli erklært død ved sirkulasjonsstans. Tidligere måtte man bevise at pasienten var hjernedød på røntgenbilde av hjernen, men nå holder det at hjertet har stått stille i fem minutter uten respirator.
Metoden har derimot vært omdiskutert i lang tid, siden det er uenighet bland leger om det er etisk forsvarlig å erklære noen hjernedød, uten å ta et røntgenbilde av hjernen.
En hjertesak for mange
– Døden er en prosess, og når den er uungåelig og irrerversibel, vil det være umoralsk å gjøre en kunstig gjenoppliving, forteller Marius Timmann Mjaaland, som er professor i religionsfilosofi og systematisk teologi ved UiO.
Han legger også til at behovet for organer er stort.
Søren Erik Pischke er overlege ved avdelingen for anestesiologi og intensivmedisin ved Oslo universitetssykehus og jobber daglig med organdonasjon.
– Det er viktig å understreke at organdonasjon ikke blir diskutert før etter det er bestemt at videre behandling vil være formålsløs. Det er i tillegg ikke samme lege som har behandlet pasienten, som begynner på donasjonsprosessen, sier Pischke.
Covid kaos
– Vi opplever å ha det laveste antallet donorer på 10 år, sier donoransvarlig sykepleier ved Oslo universitetssykehus Torgunn Bø Syversen.
Syversen understreker viktigheten av å bygge en nær relasjon med de pårørende. Noe som ikke har vært mulig under pandemien, siden pårørende ikke har fått lov til å komme inn til pasienten.
– Det har ført til at vi har fått flere avslag på donorforespørsler nå enn tidlgere i dette covid kaoset, sier Syversen.
Bygge broer
Overlege i nevrologi ved Oslo universitetssykehus Morten Holm stiller seg kritisk til hvordan Norge gjennomførte innføringen av cDCD metoden.
– Både Storbritannia og Frankrike var mye mer åpne og inkluderende i prossessen, da de skulle innføre cDCD metoden, sier Holm.
Han forklarer videre at vi også ser mye mindre debatt rundt bruken av cDCD metoden i disse landene enn i Norge.
– Dette har ført til at bland annet Haukeland sykehus har valgt å vente med å innføre cDCD metoden, sier Holm.
Lite opplysing om tema fører til store medieoverskrifter, som skaper usikkerhet i befolkningen. Dette kan svekke tilliten folk har til leger, og sette spørmålstegn om legen først og fremst er ute etter pasientens beste, forklarer Holm.
– Det handler om å bygge broer over usikkerheten folk har om donasjonsprosessen, avslutter Dahlberg.