Ordet «skeiv» bør bli mer brukt
Ny forskning viser at én av fem unge verken er heterofil, homofil eller lesbisk.
Helt ferske tall fra en spørreundersøkelse utført av Ungdata, viser en forandring i norsk ungdoms følese av kjønn og seksualitet.
Under 80 prosent av de spurte ser på seg selv som heterofil. Hele 18 prosent føler at de verken passer i kategorien heterofil, homofil eller lesbisk.
10 prosent svarte «ingen av delene», 5 prosent mente de var «litt begge deler» og 3 prosent krysset av på «usikker på hvilken merkelapp som passer».
Siden 2010 har over 665 000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i skoleundersøkelsene til Ungdata.
Undersøkelsene skal kartlegge hvordan det er å være ung i Norge i dag. Undersøkelsen spør om blant annet venner, skole, fritidsaktiviteter, vold, rus, seksualitet og kjønn.
Begrepet "skeiv"
– Jeg oppfatter det som økt frihet, større mulighet til selvbestemmelse, og at du kan prøve deg litt frem. Det samme gjelder jo et stykke på vei med kjønnsidentiteter, sier professor Willy Pedersen.
Pedersen har forsket på ungdom i over 30 år. I tillegg til å være forsker og professor ved Institutt for sosiolologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, er han med i seksjon for ungdomsforskning ved NOVA.
Han mener ordene homofil og lesbisk med fordel kan byttes ut med det kjønnsnøytrale ordet "skeiv". Da har ikke kjønn noe å si.
– I gamledager var det sånn at enten så var du hetro, homo eller lesbisk, men nå er det jo veldig mange som da ikke føler seg helt komfortable med dette litt regide stive skjemaet med veldig klare båser. Så begrepet "skeiv" er et mye mer åpent begrep, hvor man kan være nysgjerrig i mange retninger, mener Pedersen.
Større åpenhet
– Jeg tror ikke disse tallene i bunn og grunn er annerledes enn det de alltid har vært, sier Pil Ulheim til Journalen.
Pil Ulheim (18) er ikke-binær, som betyr at hen verken føler seg som mann eller kvinne. Ulheim har ingen preferanse om hvilket pronomen som skal bli brukt, og kan både bli kalt han, hun, hen, de eller xe.
Ulheim synes det er veldig bra at samfunnet utvikler seg. 18-åringen tror ikke at tallene på antall skeive har økt på noen måte, men at det er en større aksept for å uttrykke hvem man er og hva man føler i dag enn før.
– Jeg tror det bare er mye mer aksept i å uttrykke hvem man liker. Jeg tror det har mye å gjøre med Internett å gjøre. Før ble folk sendt på mentalsykehus fordi de var skeive. Nå er det ikke en så stor nyhet om noen kommer ut som det ene eller det andre, avslutter Ulheim.