Viste frem arkeologiske funn

Torsdag presenterte arkeologer fra UiO de mest spennende funnene fra 2021.

Kulturhistorisk museum
"Arkeologenes nyeste funn" tok sted på Kulturhistorisk museum. Foto: Hannah Solberg-Wåtland

Hvert år utfører arkeologene ved Universitetet i Oslo minst 40 store og små utgravinger, som bidrar til å kaste nytt lys over tidlig historisk tid i Norge.

Torsdag var feltarkeologer fra seks av utgravingene i 2021 på plass for å vise frem noen av de mest spennende gjenstandene de fant. Perler fra vikinggraven i Jellestadskipet, forhistorisk jaktutstyr fra isbreer i Jotunheimen, to forhistoriske kvernsteiner og en lykkeamulett til ølbrygging var noen av gjenstandene man kunne oppleve på utstillingen. 

Bøylespenne fra eldre romertid
Bøylespenne fra ca. 200 e.Kr. Foto: Hannah Solberg-Wåtland

Fant bøylespenne fra eldre romertid

– Bøylespennen har vært på et kremasjonsbål, og den fant jeg i en gravhaug, forteller arkeolog Andreas Ropeid Sæbø til Journalen.

Sæbø forteller at bøylespenner ble brukt som pynt og sikkerhetsnål til klær. Bøylespennen fra utgravingen lar arkeologer følge endringer i dødsritualer og forestillingsverden i en periode på flere hundre år.

Gjenstanden ble funnet i forbindelse med E18-prosjektet Retvet-Vinterbro, som er det største arkeologiske utgravingsprosjektet i Follo noen sinne. Det gjennomføres i forbindelse med bygging av en ny trasse for Europavei 18, og foregår i sommerhalvåret 2021 og 2022.

– Rundt 3000 år gammel

– Kvernsteinen er rundt 3000 år gammel. Den ble brukt til å kverne korn og krydder, sier Sæbø.

Kvernstein
Kvernstein brukt til matlaging i yngre steinalder. Foto: Hannah Solberg-Wåtland
Kniv fra middelalderen
Kniv brukt til jakt fra middelalderen. Foto: Hannah Solberg-Wåtland

Slike steiner ble vanligvis gravd ned i hus, antagelig som et slags husoffer. Sæbø forteller at dette er en kjent tradisjon, alt fra redskaper til smykker har folk gravd ned under husene sine. Noen steder har man til og med gravd likene til spedbarn ned i huset.

– Kniven er jaktutstyr fra Høyfjellet, som har vært bevart i is. Utstyret ble brukt til å jakte på rein, sier arkeolog Julian Post-Melbye.

Post-Melbye viser også frem en pil og bue brukt til jakt på rein.

Jaktutstyret gir mye informasjon om hva slags teknologi folk brukte. For eksempel ser vi at pilene og buene i Norge var nokså like helt fra folk kom hit og til middelalderen, altså i mer enn 10 000 år. 

Funn fra jakt i fjellet kan fortelle mye om epoken de stammer fra. I middelalderen var det så mye jakt at villreinen i Sør-Norge nesten ble utryddet. Det viser hvor stor etterspørsel det var etter skinn, gevir og andre ressurser reinsjakta kunne gi.

 

 

Stikkord