Kjempet syv år for opphold – mener loven er for streng
Mona Abdularahim (59) kjempet i syv år for å få permanent opphold i Norge. Nå kjemper hun for andre i samme situasjon.
– Hva vil vi ha?
– Likestilling!
– Når vil vi ha det?
– Nå!
Mona Abdularahim holder rundt håndtaket på et hvitt, rundt skilt, og hever det over hodet. På skiltet står det «lik rett til trygdeytelser» – bare ett av mange slagord som runger utover Eidsvolls plass foran Stortinget torsdag.
Sammen med i underkant av 100 personer har hun møtt opp for å kjempe mot det hun mener er en for streng innvandringspolitikk. En fersk bok tilsier at loven har blitt strengere og strengere siden Abdularahim kom til Norge fra Syria i 2005, og fikk statsborgerskap i 2012.
Boken Velferdsstatens skyggeside: Rettighetstap for minoriteter, er skrevet av professor emeritus Bente Puntervold Bø og ph.d. Asla Maria Bø Fuglestad. Den tar for seg 15 års forskning av utlendingslovens utvikling. Torsdag ble den overrakt til justiskomiteen, i håp om at forskningen kan lette på regelverket.
– Prosessen fram mot å få permanent opphold var lang og vanskelig, forteller Abdularahim.
Hun er godt pakket inn i en vinterparkas, og et par solbriller tar brodden av det skarpe vårlyset. Hun snakker levende og engasjert om hjertesaken hun deler med meddemonstrantene.
Hun har selv kjent på konsekvensene av en streng innvandringspolitikk. Abdularahim slet nemlig med å få seg fast jobb, noe hun var avhengig av for å kunne oppfylle inntektskravet for å kunne søke om oppholdstillatelse.
– Ingen ville ha meg siden jeg ikke hadde arbeidserfaring. Jeg endte dermed opp med å jobbe tre år gratis ved siden av mindre deltidsjobber. Det er urettferdig, mener hun.
Fast opphold fikk hun i 2012, syv år etter hun kom til Norge.
Abdularahim mener prosessen er spesielt vanskelig for eldre innvandrerkvinner, ettersom de ofte har lite utdanning fra før, og i mange tilfeller stor familie å ta vare på.
– Heldigvis var jeg flink i norsk, så det gikk fint for meg, men jeg kjenner en som måtte bruke fire år på norskkurs før hun bestod prøven, forteller hun.
Brenner for saken
Framme på talerstolen står Fakhra Salimi. Hun er leder av den landsdekkende, frivillige organisasjonen MiRA-senteret, som står bak demonstrasjonen. Mira-senteret er et ressurssenter for innvandrere, med særlig fokus på minoritetskvinner.
Mira-senteret
Landsdekkende frivillig organisasjon, som arbeider for å bedre minoritetskvinners og -jenters levekår i Norge.
Jobber for å synliggjøre ressursene innvandrerkvinner besitter.
En sosial møteplass med aktiviteter som politiske workshops, fagseminarer, svømmetreninger, førstehjelpskurs, samt kursing av ressurssterke minoritetskvinner i kommunikasjonen mellom foreldre og barn, og hvordan takle hverdagsutfordringer.
Tilbyr også krisehjelp og rådgivning, og de har avtaler med ulike advokatkontorer som bistår med juridisk hjelp i saker hvor det er nødvendig.
Kilde: Mira-senteret
Mens Salimi ser utover folkemengden, gnir hun seg i hendene.
– Det er så kaldt. Jeg er helt nummen, sier hun.
Selv om Salimis hender er numne, brenner hjertet hennes for denne saken.
– Dagens markering er veldig viktig for minoriteters rettigheter i Norge. Det er aldri blitt dokumentert så godt som senteret nå har gjort, sier hun, og holder opp den blå boken fra Fuglestad og Puntervold Bø.
Puntervold Bø forteller at arbeidet strekker seg tilbake til Soria Moria-plattformen til Jens Stoltenbergs regjering av 2005.
– I boken viser vi hvordan lovverket påvirker livssituasjonen for bosatte innvandrere og flyktninger i landet, sier Puntervold Bø.
Hun trekker også fram reglene om familiegjenforening.
– Kvinner som kom til Norge som ektefelle gjennom reglene om familiegjenforening, risikerer utvisning dersom de ønsker å skille seg før de selv har oppnådd permanent oppholdstillatelse. Konsekvensen av dette er at minoritetskvinner som lever i et mishandlingsforhold ikke tør å skille seg før de har oppnådd permanent opphold, sier Puntervold Bø.
Fra i år av har også kravene til statsborgerskap blitt enda mer skjerpet, fortsetter hun.
– Med dagens regelverk vil en stor del av minoritetskvinner og flyktninger aldri kunne innfri kravene til norsk statsborgerskap, fastslår hun.
Takknemlig
Syriske Abdularahim er takknemlig for jobben MiRA-senteret gjør.
– MiRA-senteret gjør en veldig viktig jobb. Jeg er blitt glad i dem, og støtter dem.
Hun er glad for at utlendingsloven og kravene til oppholdstillatelse har fått nytt fokus.
– Det tar for lang tid å få opphold, og språkprøven innvandrere må ta er for vanskelig.
Saken fortsetter under videoen.
[[{"fid":"56995","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"1":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"1"}}]]
SV: – Viktig kunnskapsgrunnlag
Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for Sosialistisk Venstreparti, mener torsdagens demonstrasjon er viktig.
– Det er et viktig kunnskapsgrunnlag i den rapporten politikerne skal få overlevert, nettopp så man ser at Norge i lang tid har ført en for streng asyl- og innvandringspolitikk.
Det mener Unneland man nå ser konsekvensene av.
– Det gjør det vanskeligere å bli inkludert og integrert i samfunnet. Det er menneskeliv det går utover. Så er det ingen hemmelighet at vi i SV ønsker en helt annen retning i asyl- og flyktningpolitikken: en human politikk som setter mennesket i sentrum og ikke innvandringsregulerende hensyn.
– Hva er det som er for strengt i dagens lov?
– Hvor skal man begynne, spør Unneland og ler.
– For det første er terskelen for å få opphold altfor høy. Inntektskravene til familiegjenforening, de kravene som stilles for å få fulle demokratiske rettigheter, det å få pensjonsrettigheter. På område etter område ser man at høyresiden og Arbeiderpartiet har ført en politikk der signalet er viktigere enn menneskers behov.
Høyre: – Dagens lovverk er godt
Mari Holm Lønseth, stortingsrepresentant og innvandringspolitisk talsperson i Høyre, har et annet syn på regelverket.
– Vi mener dagens lovverk er godt. Høyre er for en streng, men rettferdig innvandringspolitikk, hvor vi sørger for å gi beskyttelse til de som trenger det. Norge skal selvsagt ta ansvar og bistå med å ta imot flyktninger, men det viktigste bidraget er å hjelpe i nærområdene, skriver Lønseth i en e-post til Journalen.
Hun mener det er bra at det stilles strenge krav til språkopplæringen for innvandrere.
– Språk er en viktig nøkkel for å integreres godt i det norske samfunnet. Gode norskkunnskaper gjør at det er enklere å fungere i jobb, på foreldremøter og i livet for øvrig. Det vil være en bjørnetjeneste å ikke stille tydelige språkkrav.
Lønseth forteller at det er mye av grunnen til at Høyre i regjering gjennomførte en integreringsreform.
– Vi vil øke kvaliteten på norskopplæringen, blant annet gjennom kompetansekrav til de som underviser i norsk. Vi vil også gi rett til å oppnå et visst språknivå, fremfor å gi rett til et antall timer med norskopplæring.
[[{"fid":"56996","view_mode":"default","fields":{"format":"default"},"type":"media","field_deltas":{"2":{"format":"default"}},"attributes":{"class":"media-element file-default","data-delta":"2"}}]]