Presidentvalg i Frankrike Venstresida gjør det dårlig
Dokumentarfilmfestivalen Human presenterer et mulig svar på hvorfor med filmen "Retour à Reims".
10. april er første runde i det franske presidentvalget. Sittende president Emmanuel Macron ser ut til å ha flere potensielle utfordrere fra ytre høyre, mens venstresiden er nesten utradert. Onsdag kveld holdt journalistikkprofessor Kristin Skare Orgeret en innledning til filmen Retour à Reims, som gir ett svar på hvordan det har blitt sånn.
Filmen er basert på boka ved samme navn av Didier Eribon og forteller gjennom en kollasj av klipp fra dokumentar- og fiksjonsfilmer, historien om den franske arbeiderklassens kår gjennom det 20. århundre. Eribon søker svar på hvordan hennes tidligere kommunistiske mor kunne finne på å stemme på Marine Le Pen. Emmanuel Macron og partiet La Republique en Marche regnes for å være et sentrumsparti og vant en solid seier mot Le Pen og Rassemblement National i 2017.
Sosialister med makt er ikke lenger sosialister
– Selv om han har bakgrunn fra sosialistpartiet og som minister i en sosialist-regjering har Macron tatt bevisst avstand fra den franske sosialismen. Han plasserer seg heller som et svar på nordiske sosialdemokrater, forteller Kristin Skare Orgeret.
Filmen gjør et poeng av at sosialistiske politikere som Mitterand har skuffet arbeiderklassen når de har kommet til makten. Protestene mot Macrons reformer har også vært sterke, som f.eks. De gule vestenes til dels voldelige opprør mot drivstoffavgifter.
– Macron er en finansmann som på mange måter føyer seg inn i mønsteret av franske ledere. Også han har gått på de samme skolene, sier Orgeret. Som nordmann, spesielt om man bare er turist, er det lett å ikke tenke over hvor klassedelt Frankrike er.
Uvanlig valgkamp
Ikke før 3. mars annonserte den sittende presidenten at han stiller til gjenvalg. Han har ikke prioritert å drive valgkamp mot de andre 11 kandidatene, men gjør det likevel godt på meningsmålinger, med en oppslutning rundt 30%. Om ingen får over halvparten av stemmene i første runde blir det en ny valgrunde mellom de to fremste kandidatene 24. April.
– Når du håper liberalisten vinner, er det noe galt med et samfunn, sier redaktør Knut Petter Rønne med glimt i øyet.
– Men han har ingen normal motstand, avslutter han.
Varme ord om Putin
En som har fått mye oppmerksomhet i opptakten til valget er Eric Zemmour, en ny ytre høyre-kandidat, statsviter og tidligere programleder. Orgeret er ikke så bekymret for at han skal vinne. Blant annet har hans tidligere positive uttalelser om Putin nylig fått langt svakere appell. Hun er derimot bekymret for at hans mer ekstreme påstander åpner et rom for Le Pen til å fremstå som mer moderat.
– Det så man med Trump, at plutselig var både Bush senior og junior inne i det gode selskap igjen, uten at noe nødvendigvis hadde endret seg ved politikken de stod for, sier hun.
Samtidig er det ventet at valgdeltakelsen kan bli den laveste noensinne ved et presidentvalg, i stor grad grunnet en oppfatning av Macron som en sikker vinner.
– Det skumle er alle som ikke stemmer, det er der potensialet ligger til en stor omveltning, advarer Orgeret.
– Nå har krigen kanskje revitalisert interessen for demokratiet, som mange steder i Europa har vært litt tam. Det er også en plutselig solidaritet med flyktninger, at de skal tas imot og kunne få jobbe. Vi får håpe den solidariteten varer, sier Rønne.