Vil en samtykkelov få flere voldtektsmenn dømt?
Tirsdag kveld var det duket for debatt på Deichman i Bjørvika. Temaet for debatten var «hvordan få dømt en voldtektsmann?»
En undersøkelse viser at 9,4 prosent kvinner har vært utsatt for voldtekt. Nå har regjeringen sagt at de vil komme med et forslag om samtykkelov, men vil den endre samfunnet?
– Jeg vil ikke si at det er helt håpløst, men jeg vil ikke si at det er en enkel sak, sier Solveig Laugerud, som er forsker ved UiO.
Den største grunnen til henleggelse av så mange voldektssaker er mangel på bevis, ikke nok dokumentasjon og at det rett og slett blir ord mot ord, fortsetter Laugerud.
– For å kunne unngå å havne i en sak der en slik anmeldelse blir henlagt er det viktigste en gjør å sikre bevis og troverdige vitner, forteller Laugerud.
1000 historier
Sofie Frøysaa er en av de fem kvinnene som står bak Instagram-kontoen "1000 historier". Kontoen deler uttallige historier om kvinner som har blitt voldtatt, der anmeldelsen har blitt henlagt.
– Hva er beivs nok, sier Frøysaa spørrende.
Hun forteller også om kvinner som blir frarådet å anmelde saker til politiet, fordi det ikke er noe "vits". Kvinner blir seksuelt trakkasert i avhør med politiet, da det store fokuset er å spørre om hva hun hadde på seg og hvor mye hun hadde drukket.
– Hvor mange historier må vi fortelle for at historien endres, fortsetter Frøysaa.
Økning i Sverige
Etter at blant annet Svergie innførte samtykkelov så de en betydelig økning i antall anmeldelser og domfellelser i voldtektssaker.
– Det går i riktig retning, men det tar for lang tid, mener John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty.
Norske lover strekker ikke til, fordi det begås voldtekter som blir henlagt. Egenæs påpeker at definisjonen på voldtekt er samleie uten samtykke.
Ny undersøkelse fra sex og samfunn viser at halvparten av elever på ungdomsskolen ikke er fornøyd med seksualundervisning. Dette kan være en medvirkende årsak til at voldtekter begås, rett og slett fordi de ikke vet forskjellen.
– Der vil en samtykkelov være tydelig og avklare hva som er lov og ikke, sier Sofie Frøysaa.
Vil en samtykkelov endre systemet?
– Jeg er usikker på hva en samtykkelov vil gjøre rent juridisk, sier Solveig Laugerud.
Dersom en samtykkelov blir innført vil det sette noen visse normer, i den forstand at det faktisk er regler å følge. Det er en lov som vil si tydelig hva som er galt og ikke.
Ved en innføring av samtykkelov vil det blir flere klarsoner istedet for gråsoner.
– Så er det lov å håpe om en økning av anmeldelser av voldtekstsaker, sier John Peder Egenær.