Blir trakassert på nett
Kvinnelige journalister i Spania blir utsatt for hets. – Bidrar til å innskrenke ytringsrommet, mener Reportere uten grenser.
Kvinnelige journalister påvirkes av hets og trakassering på nett:
73 prosent av de kvinnelige respondentene oppgir at de har opplevd digital vold.
20 prosent oppgir at de har blitt angrepet eller utsatt for overgrep i den virkelige verden i tilknytningen til den digitale volden de hadde blitt utsatt for.
25 prosent oppgir at de har blitt truet med fysisk vold.
18 prosent oppgir at de har blitt truet med seksuell vold.
Kilde: Online Violence Against Women Journalists: A Global Snapshot of Incidence and Impacts (2020)
– Kvinnelige journalister i Spania mottar ekstra mange trusler på nett, sier Pilar Bernal, visepresident i Reportere uten grenser.
– Denne typen trakassering bidrar til å innskrenke ytringsrommet og gjør det vanskeligere for kvinnelige journalister å uttale seg som journalist på sosiale medier, mener Bernal.
I 2018 publiserte International Press Institute dokumentarfilmen "Spain on the Line", der kvinnelige journalister forteller om sine opplevelser. Samme år meldte den spanske Plattform for forsvar av ytringsfriheten at de ville opprette et observatorium som skulle følge med på utviklingen.
En internasjonal spørreundersøkelse for journalister i 2020 viste at den mest vanlige formen for netthets var fornærmelser og hatefulle ytringer mot journalisten. Hele 49 prosent av kvinnene som hadde opplevd netthets, oppga at de hadde mottatt slike fornærmelser.
Sexistiske kommentarer
Laura Crespoal var tidligere journalist på en spansk nettside som dekket sportsnyheter. Hun publiserte artiklene hun skrev på sin offentlige Twitter-profil, men fikk raskt negative kommentarer fra det hun omtaler som et nett-troll.
– Først snakket han om at han foraktet kvinnefotball, og sa at folk ikke brydde seg om kvinnelige fotballspillere. Han skrev også at kvinner ikke vet hvordan man spiller fotball, sier Crespoal.
Han lette også opp personlige bilder av meg, og fortalte meg at jeg var stygg, og at ingen mann noensinne ville ligge med meg.
Laura Crespoal
Crespoal forteller at hun oppfattet kommentarene som sexistiske. Derfor bestemte hun seg for å besvare kommentarene og forsvare de kvinnelige fotballspillerne.
– Etter det begynte han å fornærme meg, og kalte meg blant annet "rasshøl", "dum", "feminazi", "hurpe" og "hore". Han lette også opp personlige bilder av meg, og fortalte meg at jeg var stygg, og at ingen mann noensinne ville ligge med meg, forteller Crespoal.
– Urettferdig og ondskapsfullt
Crespoal sier at kvinnelige sportsjournalister ofte utsettes for trakassering eller trusler på nett.
– Fordi sport lenge har vært et mannsdominert felt, er det mange fans som ikke vil at kvinner skal få innpass. Det er urettferdig og ondskapsfullt, mener hun.
– Jeg tror at andre temaer, som for eksempel politikk, er mindre kjønnet i Spania. Folk bryr seg ikke om det er en mann eller en kvinne som har skrevet er artikkel eller kronikk, men de bruker gjerne journalistens kjønn som argument dersom de er uenige i hans eller hennes mening, sier Crespoal.
Hun sier at mannlige sportsjournalister også blir trakassert, og at de ofte får negative kommentarer på den jobben de gjør.
– Men jeg tror kvinnelige journalister mottar andre typer fornærmelser, for eksempel sexistiske utsagn eller fornærmelser relatert til intelligens. Jeg tror ikke at mannlige journalister mottar den type fornærmelser, sier Crespoal.
Crespoals opplevelse er ikke unik. Leire Itturegui Mardaras er førsteamanuensis ved Universitetet i Baskerland, der hun blant annet underviser i journalistikk.
– Kvinnelige journalister opplever trakassering. Det er alltid seksuelle undertoner, sier Mardaras.
Hun forteller at kvinnelige sportsjournalister er ekstra utsatt.
– De blir jevnlig utsatt for trakassering. Det spiller ingen rolle hva slags arrangement de dekker, forteller Mardaras.
– Redd for at han kunne finne meg
Trakassering på nett kan få helsemessige konsekvenser for den som er utsatt. I spørreundersøkelsen fra 2020 forteller 12 prosent av respondentene at de hadde oppsøkt medisinsk eller psykologisk hjelp som følge av trakassering i sosiale medier.
En internasjonal undersøkelse gjennomført av International Womens Media Foundation og Trollbusters, viser at mange kvinnelige journalister endrer atferd som følge av trakassering og hets på nett. Nesten 40 prosent av de kvinnelige journalistene som hadde erfaring med trusler eller trakassering på nett, oppga at de unngikk å publisere visse saker i etterkant.
I UNESCO-undersøkelsen fra 2020 oppga 30 prosent av de kvinnelige journalistene at de begynte med selvsensur i sosiale medier som følge av netthets. 38 prosent oppga at de prøvde å gjøre seg selv mindre synlige, mens 20 prosent trakk seg vekk fra all kommunikasjon på nett.
Også Laura Crespoal gjorde endringer som følge av trakasseringen hun opplevde.
– Jeg sluttet å laste opp bilder som kunne brukes for å identifisere meg. Jeg var redd for at han kunne finne meg i den virkelige verden, ettersom jeg fortsatt pleide å gå på fotballkampene, sier Crespoal.
– Etter dette skiftet jeg også brukernavn på Twitter, slik at ingen kunne finne de forferdelige kommentarene om meg dersom de søkte på navnet mitt, sier hun.
I dag jobber Crespoal med markedsføring, og hun er mindre aktiv på sosiale medier. Hun sier at det er flere årsaker til dette, men at hun har lært mye av trakasseringen hun opplevde.
– Jeg lærte at når man ytrer seg i det offentlige rom, kan man tiltrekke seg dårlige mennesker som får deg til å føle deg usikker. Selv om du ikke gjør noe spesielt, kan man bli skyteskive for noen forferdelige mennesker, avslutter hun.
