Er blitt spyttet etter på jobb
Østerrikske journalister må ha med seg vektere når de dekker koronademonstrasjoner, sier Verena Mischitz.
Journalist Verena Mischitz har følt seg så utrygg på jobb at hun ikke lenger drar på koronademonstrasjoner uten en kollega eller sikkerhetsvakt.
– Jeg fikk følelsen av at ved hver demonstrasjon ble det større risiko for vold. Vi ble spyttet etter, og opplevde at demonstranter forsøkte å ødelegge kameraene våre, forteller Mischitz.
Hun jobber som videojournalist og reporter i Der Standard, og har dekket flere koronademonstrasjoner i Wien de to siste årene.
– Demonstrasjonene startet ganske rolige og fredfulle, men så ble det flere nedstengninger og obligatorisk å gå med munnbind. Koronasituasjonen ble ikke bedre, og folk opplevde at de mistet friheten sin. Da ble de mer og mer aggressive, sier hun.
Journalist med sikkerhetsvakt
Etterhvert trengte hun og kollegaene hennes høyere sikkerhet på jobb. Redaksjonen satt inn tiltak for at ansatte skulle ha med vektere når de dekket koronademonstrasjoner.
– På en demonstrasjon stod jeg og ventet alene på en kollega. En av demonstrantene kjente meg igjen fra en video jeg hadde publisert, og begynte å rope etter meg. Det var veldig stressende, og siden har jeg ikke dratt på demonstrasjon alene, forteller Mischitz.
Ringvirkninger for journalistikken
De tidligere erfaringene med koronademonstranter har ført til at hun og hennes kollegaer har sett seg nødt til å ta noen forholdsregler før de drar ut for å dekke koronademonstrasjoner.
– Jeg merker at jeg blir mer forsiktig når jeg er ute på demonstrasjonene. Vi beveger oss vekk fra der de mest aggressive demonstrantene er, og jeg må planlegge bedre før jobb for å ikke ende med å stå alene. Situasjonen påvirker rapporteringen vår, men vi forsøker fortsatt å gjøre jobben vår, sier Mischitz.
Mischitz forteller også at hun opplever at den økende aggresjonen blant demonstranter får ringvirkninger for hva hun skriver.
– Jeg tror at mange journalister, meg selv inkludert, er mer forsiktig med hva vi skriver og hvilke ord som brukes. Det er alarmerende fordi jeg opplever at jeg ikke kan gjøre jobben min slik jeg ønsker, sier hun, og fortsetter:
– Jeg har aldri droppet en sak helt på grunn av det, men det påvirker hvordan jeg løser sakene. Det har påvirket arbeidet mitt, og det bør ikke skje, sier Mischitz.
Økende mistillit og vitenskapsfornektelse
Journalist Gregor Kucera jobber for den østerrikske nettavisen Wiener Zeitung. Kucera har ikke opplevd angrep selv, men sier at det påvirker arbeidshverdagen for ham og hans kollegaer. Blant annet har han vært med kollegaer som skal dekke koronademonstrasjoner, hvor han har fungert som livvakt.
– Vi undervurderer innflytelsen sosiale medier og propaganda har, og frykten mennesker har for å bli vaksinert. Vi har ikke forstått at folk har så stor mistillit til staten, sier Kucera.
Han beskriver et økende hat mot journalister på demonstrasjonene på grunn av mistillit til myndighetene og pressen.
– Det er et stort hat mot journalister, vitenskap og medisin. Plutselig har folk mistillit til alt. Mens journalistene som er mot vaksinering har blitt helter blant demonstrantene, sier Kucera.
Stoler ikke på journalister
Koronademonstrasjonene har skapt et bilde av en økende mistillit og misnøye til myndighetene. Spesielt i Europa og USA, men også i andre deler av verden. Verena Mischitz mener at det også rammer journalistene.
– De tror at vi jobber for myndighetene, og at vi derfor er en del av problemet. De mener at vi er grunnen til at de må gå med munnbind, at de ikke kan dra på jobb og må være på hjemmekontor. De mener at journalister bare skriver det myndighetene sier vi skal skrive, sier Mischitz.
Han trekker inn konspirasjonsteorier og vitenskapsfornektelse som årsaker til den økende mistilliten.
– Konspirasjonsteorier og vitenskapsfornektelse er også store saker i Østerrike. Mange stoler ikke på vitenskap, hvilket er et stort problem. Hvis du ikke stoler på vitenskap så blir du skeptisk til å gå med munnbind og skeptisk til om korona virkelig er et stort problem. Alt dette er knyttet sammen, mener Mischitz.
Truer pressefriheten
Harald Fidler er mediesjef for Der Standard, og mener at de fysiske angrepene på journalister har røtter i et større og mer utbredt problem.
– Det virker som om en del av befolkningen ikke tror på det journalistiske innholdet lenger. De har et syn på verden som ikke kan bekreftes av virkeligheten. De tror ikke på sannhet og tror ikke på vårt arbeid. Det resulterer til slutt i fysiske angrep.
Fidler mener at når journalister risikerer å bli angrepet på jobb, skaper det et problem for journalistikkens samfunnsoppdrag.
– Hvis du er journalist og ikke kan dra på en demonstrasjon og rapportere der uten å bli angrepet, fører det til at journalister ikke kan formidle hele virkeligheten. Hvis du ikke kan være trygg på demonstrasjoner, kan du ikke gjøre jobben din, mener Fidler.
