Forblir lykkelige og informasjonsløse
Østerrike er et godt land å bo i, men mangler en offentlighetslov.
I FNs årlige lykkerapport kapret Østerrike en solid tiendeplass. Den årlige rapporten som måler opplevd lykke i verdens land uttgis hvert år på verdens lykkedag den 20. mars, og er et resultat av en gallup hvor et tilfeldig utvalg svarer på spørsmål om livskvalitet.
Det er mye som taler for Østerrikes lykke. Landet er godt plassert på flere statistikker og har en av verdens høyeste bruttto nasjonalprodukt pr. innbygger. Statistikken er tydelig på at innbyggerne i det vest-europeiske EU-landet opplever å ha det bra.
Ingen rett til innsyn
Østerrike
Offisielt språk: Tysk
Styreform: Republikk
Kansler: Karl Nerhammer(ÖVP)
Innbyggertall: 8,5 millioner
Hovedstad: Wien
Religion: Katolsk kristendom
Totalareal: 83 879 km²
Kilde: Store norske leksikon
Bak den lovende statistikken om levekår i Østerrike, ligger det et usignert papir som skal sikre borgerne innsyn i offentlige dokumenter. Østerrike er det siste av medlemslandene i EU som ikke har en lov om rett til innsyn, men det er satt i gang prosesser for å innføre innsynsrett til informasjon.
Dokumentet har vært klart siden tidlig i 2021, men loven har ennå ikke blitt innført. I tillegg har Østerrike sunket drastisk på Reportere uten grensers rangering av pressefrihet i 180 land verden rundt.
Gode forhold
Menneskerettighetssituasjonen i Østerrike er generelt god. Gjennom medlemskap i EU er rettigheter og friheter for østerrikske borgere beskyttet, og rettigheter som liv, mat, utdanning, helsevesen, rettferdige rettsaker og rimelig lønn er på plass.
Det er ikke dødsstraff i Østerrike, og i Nationmasters oversikt over antall drap per land finner vi Østerrike nest nederst med bare 0,56 drepte per 100.000 innbyggere i 2010.
På OECDs PISA-test av leseferdigheter blant skoleelever skårer Østerrike over OECD-gjennomsnittet, med 491 mot 488. Grunnskolen er obligatorisk og høyere utdanning er gratis. Hele 90 prosent av østerrikske elever går på offentlig skole. Det har også vært en markant økning i antall som fullfører høyere utdanning de senere årene.
Østerrike har et velferdssystem med sykdoms-, alders- og arbeidsløshetsforsikring som gir dem en 18. plass på Human Development Index. Kvinner og menn er likestilt i lovverket, og seksuelle minoriteter har gode rettigheter ifølge FN. Samkjønnede par har hatt rett til å adoptere siden 2013.
Sterk økonomi
Østerrike har en sterk økonomi og er med sitt bruttonasjonalprodukt på 48.589 amerikanske dollar på 15. plass på verdensbasis. Handelen er balansert, og det eksporteres omtrent like mye som det imoprteres.
De viktigste næringene er mat og luksusvarer, maskinteknikk og stålkonstruksjon, kjemikalier og kjøretøyproduksjon. Industrien er en av de største arbeidsgiverne i landet, og utgjør litt over en femtedel av økonomien.
Østerrike er et av de største turistmålene i Europa med nesten 32 millioner besøkende i 2021, og turismen spiller en sentral rolle i landets økonomi. Flere store turistattraksjoner som Alpene, kulturtilbudet i Wien og Salzburg, samt idylliske vinlandsbyer langs Donau, er det som lokker folk, spesielt fra Tyskland.
Verdenskrig
Tidlig på 1900-tallet var Østerrike-Ungarn preget av store uroligheter, noe som førte til skuddene i Sarajevo, hvor tronfølgerparet ble myrdet. Det regnes som den utløsende årsaken til første verdenskrig. Under krigen var Østerrike-Ungarn en del av den tapende trippelalliansen sammen med Tyskland og Italia. Ved krigens slutt i 1918 ble Østerrike en egen republikk med allmenn stemmerett og de seirende maktene forbød at republikken skulle tilsluttes Tyskland.
Etter borgerkrigen i 1934 tok nasjonalsosialistene makta. I 1938 begynte Hitler å legge press på forbundskansleren som etterhvert førte til at Østerrike ble en del av Det tredje riket i 1939. Da andre verdenskrig var over, ble Østerrike delt i fire okkupasjonssoner som var styrt av USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. Okkupasjonssonene ble opphevet i 1955, og Østerrike ble igjen en selvstendig republikk som, etter pålegg fra de tidligere okkupantene, skulle være nøytral.
Polarisering og streng innvandringspolitikk
De siste årene har flyktningspørsmålet ført til store splittelser. Det viktigste politiske spørsmålet i Østerrike er, ifølge FN, immigrasjon og håndtering av flyktninger. Østerrike har lenge hatt et sterkt, ultrakonservativt, anti-immigrasjon og anti-EU-parti. Partiet fikk stor oppslutning i 2015 da flyktningstrømmen til Europa økte. Siden har frykten for høy innvandring spredd seg til andre partier og Østerrike har nå en av de strengeste reglene for innvandring i Europa.
Østerrike har likevel stor arbeidsinnvandring, hovedsakelig fra andre EU-land som Tyskland, Tyrkia, Romania, Ungarn og Sveits.
Pandemien har også i Østerrike bidratt til økt polarisering i samfunnet. Både høyreekstreme og vaksinemotstandere har tydd til trusler og direkte angrep på journalister under demonstrasjoner. Politiet har også hindret journalister i å gi fullverdig dekning av demonstrasjoner.
Rik kulturhistorie
Østerrike ligger ved det tradisjonelle skillet mellom Øst- og Vest-Europa. Den strageisk viktige beliggenheten har vært en avgjørende faktor for at det gamle hertugdømme har preget Europas historie. Hovedstaden Wien har historisk vært et sentrum for handel mellom Sør-øst-Europa og Mellom-Europa. På 1800-tallet var Wien, som midtpunktet i det habsburgske keiserrike, en av Europas største og mest praktfulle byer. Wien var sentral i klassisimen med Wolfgang Amadeus Mozart i spissen.
Denne posisjonen, samt Østerrikes rolle i andre verdenskrig har gjort at landet har holdt seg nøytralt i etterkrigstiden. Senere har det imidlertid orientert seg mer mot Europa og ble EU-medlem i 1995.
NATO-medlem er Østerrike derimot ikke og den krigstunge fortiden gjør at nøytraliteten står sterkt. I en undersøkelse fra mars i år var bare 12 prosent positive til Nato-medlemskap. Selv ikke Russlands innvasjon i Ukraina ser ut til å påvirke Østerrikernes stolte nøytralitet.