Spania på 1-2-3
For Spania har veien mot ytringsfrihet og demokrati vært preget av borgerkriger og mye uro.
Spania er et konstitusjonelt monarki i Sør-Europa og har kyst til Atlanterhavet i nord, nordvest og sørvest og Middelhavet i sørøst. Landet grenser til Portugal i vest, og til Frankrike og Andorra i nordøst. Hovedstaden er Madrid.
Totalt har Spania et landareal på over 505.000 kvadratkilometer, noe som gjør det til Europas fjerde største land.
Spansk er det offisielle språket over hele landet, og 74 prosent av befolkningen har dette som førstespråk. Andre dominerende språk er katalansk og galisisk.
Uro og opptøyer
Spania er sammensatt av 17 autonome regioner, hvor tre av disse, Catalonia, Galicia og Baskerland har spesiell status, med eget språk og andre rettigheter.
De tre nevnte regionene har lenge ønsket mer autonomi, altså løsrivelse fra Spania, og fullt selvstyre. I 2014 og 2017 holdt Catalonia ulovlige folkeavstemninger om Catalonias uavhengighet. Spanske myndigheter mente at avstemningene var i strid med grunnloven, og de forkastet valgresultatene.
Senere har det kommet frem at spanske myndigheter blant annet har overvåket katalanske partier fra 2017 til 2021, ifølge en rapport fra et canadisk labratorium.
Levekår
Befolkningen ligger på omtrent 47,2 millioner innbyggere i 2022. 81,3 prosent av befolkningen lever i urbane strøk.
Forventet levealder for kvinner er 85,4 år og 79,8 år for menn.
Befolkningen består av 84,8 prosent etnisk spanske. En stor del av innvandrerne i landet, er europeiske pensjonister.
98,6 prosent av innbyggerne over 15 år kan lese og skriver.
De fleste barna i Spania har en skolegang på 13 år.
Økonomisk vekst
Spania har utviklet seg til å bli et land med en sterk industri og en stor tjenestenæring, skriver FN-sambandet. De viktigste eksportprodukter er motorkjøretøy, metaller og metallvarer, skotøy og tekstiler, samt nærings- og nytelsesmidler.
Spanias bruttonasjonalprodukt (BNP) er på 27 056 dollar per innbygger. Norges BNP er til sammenligning på 67 330 dollar per person, ifølge FNs tall fra 2020.
Turisme er spesielt viktig for den spanske økonomien, og i 2018 var Spania det landet i verden som mottok flest turister. Turisme står for 14,9 prosent av Spanias BNP, og 13,7 prosent av sysselsetningen til landet.
Det er store forskjeller mellom fattige og rike områder i Spania, områder i nord er flere i arbeid og høyere lønn i forhold til sør i landet.
Spania som kolonimakt
Ifølge Store norske leksikon erobret det spanske området Castilla landområdene Grenada og Navarra på 1400-tallet. I 1469 giftet Isabella av Castilla seg med Ferdinand av Aragón, som senere førte til at rikene ble forent i en personalunion i 1479. Til Aragón hørte blant annet Catalonia og Valencia, dette utgjør den spanske staten slik den ser ut i dag. Spania styrte også landområdene som nå utgjør Portugal.
På 1500-tallet styrte Spania også store områder i Sør-Amerika, Mellom-Amerika og De vestindiske øyer.
På 1600-tallet var Spania involvert i trettiårskrigene, og på grunn av nederlag måtte de gi fra seg store landområder som blant annet Portugal.
Under Napoleonskrigen fikk Spania innsatt Joseph Bonaparte som konge, og konsekvensene var et opprør som endte med at han måtte gi avkall på tronen i 1812.
To år senere tok kong Ferdinand tilbake makten i Spania og innførte et diktatorisk styre, men etter hans død brøt det ut borgerkrig. Til slutt fikk tronarvingen Isabella igjen makten i Spania. Senere oppsto det en nasjonalistisk bevegelse i Catalonia-området, og det ble etablert en sterk arbeiderbevegelse i Spania.
1800-tallet var preget av mye politisk uro internt i landet, samtidig som koloniveldet gradvis forsvant. Dette førte til store økonomiske problemer for tekstilindustrien i Catalonia. I begynnelsen av 1900-tallet var det stadig nye opprør og sosial uro i Catalonia, som ønsket selvstyre fra Spania.
Borgerkrig og internasjonale koblinger
I 1923 ble det innført et militærdiktatur i Spania, med Miguel Primo de Rivera som leder, noe som etter hvert førte til at det brøt ut borgerkrig i 1936. Francisco Franco var leder av opprørsgruppen, og han fikk støtte av Tyskland, Italia og Portugal, mens den spanske regjeringen bare fikk støtte av Sovjetunionen. I 1939 kom opprørerne til makten med Franco som diktator. Makten hans ble enda større da han gjorde partiet sitt Falangen til det eneste tilatte partiet i landet.
Senere førte utviklingen av den kalde krigen til en avtale mellom Spania og USA, som ga USA retten til å opprette militæranlegg i Spania. I 1955 ble Spania medlem av FN og i 1959 ble de medlem av OEEC.
Starten på demokratiet
Under Francos styre ble all opposisjon i landet slått ned på. Først etter Francos død i 1975 ble Juan Carlos utnevnt som konge. Flere opposisjonsgrupper fikk senere gjennomføre reformer i en demokratisk retning og Spania fikk en ny grunnlov i 1978, som ble godkjent ved folkeavstemning. Dette gjorde Spania til et demokratisk monarki og anerkjente prinsippet om regionalt selvstyre.
I tillegg ble Spania delt i de 17 nevnte autonome regionene.
Spania er i dag et konstitusjonelt monarki. Kongen har minimalt med makt, og statsministeren blir valgt gjennom demokratiske valg. I dag er Pedro Sánchez fra det sosialdemokratiske partiet PSOE statsminister. Kongehuset i Spania består nå av Felipe 6. og hans familie.
Bekymring hos spanske innbyggere
Spania scorer ganske høyt på korrupsjon, men i forhold til andre europeiske land er de under gjennomsnittet, ifølge Transparency International.
Landet har fått en ranking på 38 på Corruption Perceptions Index av totalt 180 land. De har fått en score på 61 av 100, der 100 vil si ingen korrupsjon.
Bekymringen for korrupsjon er utbredt blant spanske innbyggere, og ifølge opinionsundersøkelser mener 94 prosent av befolkningen at det er et utbredt problem.