Blir journalist i land med begrenset pressefrihet
Til tross for at Tanzania har flere strenge medielover, er det mange som velger å utdanne seg som journalister.
Ismail Sabuni ble nettopp ferdigutdannet som journalist, og for han var det flere grunner til at han valgte å studere journalistikk.
– Jeg ville studere journalistikk på grunn av at jeg er interessert i foto, og er fotograf. Med alle erfaringene jeg har og den lidenskapen jeg har for Tanzania og folk i landet, var det viktig for meg å fange viktige øyeblikk, sier han.
Mohammed Rajab er også utdannet journalist og er veldig fornøyd med journalistutdanningen.
– Journalistutdanningen er veldig bra. For fem år siden var det mange som ville studere journalistikk fordi regjeringen åpnet opp for Online TV og sosiale medier, sier Rajab.
Samtidig synes han at det har vært krevende perioder for journalister i landet. Mye endret seg etter at den tidligere presidenten John Magufuli innførte “Media Service Act of 2016”, som er en lov som blant annet skal legge til rette for å forbedre profesjonaliteten i mediebransjen. Loven gir også den informasjonsansvarlige statsråden i landet fullmakt til å utestenge alle medier som publiserer innhold myndighetene mener strider imot de etiske retningslinjene eller som truer fred i staten.
Rajab mener denne loven har skapt problemer for journalistyrket.
– Loven hindrer journalister i å gjøre jobben sin. Tidligere ble journalister satt pris på, og mange ville bli journalister, mener han.
Politiet kontrollerte radiostasjonen
Videre forteller Rajab om grunnen til at han ville bli journalist:
– Jeg ønsket å bli journalist fordi jeg ville gi en stemme til de stemmeløse, fordi folk i samfunnet mitt ikke var villige til å snakke om utfordringene i landet vårt. Jeg ville bringe folkets stemmer frem til myndighetene og den politiske ledelsen, sier Rajab.
Etter at Rajab hadde jobbet hos en radiostasjon i to år, sa han opp, fordi han mente at han ikke fikk sjansen til å gi en stemme til dem som trengte det.
– Da jeg jobbet hos radiostasjonen, måtte jeg jobbe under politiets kontroll. De hindret meg i å være fri. Da startet jeg organisasjonen Media for Community Empowerment, sier Rajab.
Organisasjonen bruker lokale medier til å engasjere folk for å forbedre deres levekår.
Undervisning om pressefrihet
I Tanzania er det flere universiteter som tilbyr journalistutdanning, som eksempelvis Zanzibar Journalism and Mass Media College, Dar es-salaam School of Journalism, Practical School of Journalism og Morogoro School of Journalism.
Ismail Sabuni lærte om både pressefrihet og ytringsfrihet på universitetet han gikk på.
– Vi lærte mye om pressefrihet og demokrati, og i ett av fagene på journalistutdanningen lærer man om medieloven som styrer bransjen. I likhet med mange andre land tror jeg at pressefriheten er begrenset på grunn av måten landet og vår regjering styrer nasjonen på, sier Sabuni.
Vincent Mpepo på The Open University of Tanzania lærer studentene sine om pressefrihet.
– Vi underviser i pressefrihet, da vi mener studentene trenger å lære om det. Vi lærer dem også om ytringsfrihet og om hvordan de skal uttrykke seg og snakke, sier Mpepo.
“John”, en anonym journalist som jobber i Tanzania, er enig med Mpepo.
– Vi lærer om pressefrihet på journaliststudiet Professorer ber deg aldri unngå vanskelige temaer. Når du senere begynner å jobbe i et mediehus, erfarer du at enkelte temaer er problematisk å skrive om, sier "John".
Begrensninger for journalister
– De som jobber for statseide eller partieide medier møter på store problemer når de plutselig ikke kan skrive om hva som helst, siden de har blitt undervist i pressefrihet på skolen, sier "John".
Sabuni er enig i at det er enkelte begrensninger for journalister i Tanzania:
– Vi skriver ikke om militæret eller politiet, og vi kommer ikke med hard kritikk av myndighetene. Det har alltid vært slik. Å gå imot det, vil få deg i trøbbel, mener han.
Sabruni legger til at alt annet kan man skrive om. Videre mener han at alle journalister har et ansvar for å ikke å gå over grensen.
– Vi har friheten til å skrive om hva vi vil og hva som helst, bortsett fra homofili.
"John
Mpepo er også enig i at det er temaer man ikke kan skrive om. Han forteller at studentene øver på å skrive saker om ulike temaer, og at det da kan oppstå problemer hvis de vil skrive saker om temaer som oppfattes som problematiske. Også på utdanningen unngår de saker om nasjonale sikkerhet og temaer som kan spre hat.
Fremtiden for journaliststudenter
Etter at Tanzania fikk ny president i 2021, er flere optimistiske. Sabuni mener at med den nye statsministeren Samia Suluhu, er journalister i Tanzania er i gode hender
– Med utvidelsen av teknologien og sosiale medier, tror jeg unge journalister og kommende journalister vil få det mye lettere i felten, fortsetter han. Videre sier han:
– Journalistikk som yrke har rom for vekst. Jeg tror unge journalister har et godt potensialet til å spre budskap om hva som skjer i landet vårt.
“John” mener det er et fellesansvar å jobbe for å forbedre pressefriheten:
– Vi jobber veldig hardt med å gjøre Tanzania til et ekte demokrati og vi ønsker en endring i lovene som sensurerer mediene. Vi vil ikke få et ekte demokrati hvis vi fremdeles må sensurere oss selv eller bli sensurert, sier “John”.
Mpepo håper også at fremtiden blir bedre for unge journalister.
– Jeg håper det kommer noen lover som er litt mindre kontrollerende. Kanskje ting vil bli lettere for journalister i fremtiden, avslutter han.
Sosiale medier
Rajab mener at sosiale medier skaper nye problemer for journalistene.
– Mange journalister publiserer innhold og bilder de har funnet på sosiale medier. Problemet er at mange ikke vet hva konsekvensene av å bruke innhold fra sosiale medier er, sier han.
Videre mener han at det er få pålitelige mediehus som er på Instagram, og at enkelte brukere kun legger ut politiske nyheter fra ett parti.
– Du må være nøytral, og det er ikke lett i Tanzania. Jeg mener regjeringen stopper journalister fra å være frie, sier Rajab.