Tsjekkisk milliardær eier store deler av mediene
Som journalist i et privateid mediehus i Tsjekkia er det ikke alltid fritt fram hva en kan publisere, sier journalist Tomáš Lindner.
Statistikk fra
viser at unge tsjekkere mottar langt mindre nyheter fra offentlige kilder. Grafikk: August Worren
Private medier vokste eksponentielt i Tsjekkia på 1990-tallet, og har etter hvert gitt offentlige nyhetskilder stor konkurranse. Samtidig har det gitt tsjekkiske oligarker, som tidligere statsminister Andrej Babiš, mer makt. De eier nemlig flere av de største avisene.
– Babiš eier et av de største medieselskapene i Tsjekkia. Det er veldig problematisk, sier Tomáš Lindner som jobber som journalist i Respekt, en privateid nettavis i Tsjekkia.
Politisk mediekontroll
Under valgkampen i 2021 var det stor debatt rundt kandidat Andrej Babiš, som på den tiden var statsminister. Han ble anklaget for å spre propaganda gjennom nyhetskanalene han hadde kontroll over.
– Babiš har innflytelse. Han eier to av de viktigste avisene og en landsdekkende radiostasjon, og de ansatte der planter saker til fordel for ham, sier Petr Dudek, som er for Český rozhlas, Tsjekkias offentlige radiostasjon.
Nyhetsforlaget Mafra, som er under Babiš' kontroll, sier selv at de står for det motsatte. På sine nettsider beskriver dagsavisen Metro seg selv som "upartisk og balansert", og at nettopp dette skiller dem fra de andre store tsjekkiske nyhetskildene.
Journalen har gjentatte ganger prøvd å kontakte flere av Mafras redaktører for videre utdypning, men har ikke fått svar.
Styrer ansettelsene
Selv om Babiš i praksis har mye makt over mediene, har han ifølge loven ikke direkte eierskap over selskapene.
– Teknisk sett eier ikke Andrej Babiš disse mediene fordi de er plassert i et fond. Han kontrollerer derimot disse fondene, så det er i utgangspunktet det samme, men fra lovens side blir det ikke det, sier Dudek.
Han forteller at en måte å påvirke pressen på er å styre hvem som ansettes.
– Når du jobber for et privateid selskap kan det hende eieren krever at bare folk som har et spesifikt politisk syn er ansatt i avisen, radioen eller nettsiden, sier Dudek.
– Jeg tenker det er greit. Det skjer overalt, men noen ganger kan det å være ansatt privat gjøre at saken din ikke får den støtten den fortjener, bare fordi eieren ikke er interessert, utdyper han.
Babiš er riktignok blitt anklaget for å påvirke pressen på flere måter. Da han var statsminister, ble han beskyldt for å bytte ut medlemmer i de offentlige medienes styre.
– Redigeringsfriheten vår er veldig stor
Ikke alle tsjekkiske journalister som jobber privat, opplever at eierne forsøker å styre dem. Selv om Lindner mener at såkalte oligarkmedier er problematiske, har han aldri opplevd mangel på journalistisk frihet. Han har jobbet i den private nettavisen Respekt siden 2008.
– Redigeringsfriheten vår er veldig stor, og vi ville ikke latt en artikkel bli sensurert av noen autoritære ledere, sier Lindner.
Han sier videre at så lenge produktet har solid oppbygning, så kan nesten alt publiseres.
– Jeg har aldri opplevd noen grenser. Perspektivet ditt må bare være godt argumentert for, være informert, ha god struktur, være godt skrevet, og ikke promotere ekstremistiske perspektiver, som for eksempel rasisme, sier han.
Opplever mindre sensur enn før
Slik har det derimot ikke alltid vært, ifølge Dudek.
– Sist gang vi opplevde å ikke kunne publisere en sak grunnet press ovenfra, var for omtrent ti år siden. Datidens statsminister kom i kontakt med våre overordnede og spurte om vi kunne unngå å publisere en av våre reportasjer. De ble da enige om å ikke publisere saken, selv om den etter hvert kom ut til offentligheten likevel, sier Dudek.
Saken omhandlet et møte i forkant av et valg. Český rozhlas var tilstede på møtet, som fant plass i Nord-Böhmen, og hadde opptak av en situasjon som var ydmykende for statsministeren.
– Vi fant ut at statsministerens parti hadde bestukket tenåringer med penger for å komme og støtte han. Vi fikk etter hvert til å publisere saken i en annen form, men saken ble lekket til andre medier som publiserte den, sier Dudek.
Sammenlikner med amerikansk polarisering
Dudek trekker linjer til mediesituasjonen i USA, der forskjellige politiske sider bruker forskjellige nyhetskanaler.
– Det kjente eksempelet er Fox News og Trump-tilhengere. Det samme gjelder i Tsjekkia. Deler av folket følger nettsider andre ikke ville fulgt, fordi de har ulike politiske meninger, sier Dudek.
Likevel sier han at dette ikke nødvendigvis er negativt.
– Jeg mener ikke det er sensur, det er bare en variasjon av hva mediene tilbyr, sier han.
