Verdens eldste avis truet
Medielandskapet i Østerrike domineres av 14 medieaktører. Mediemangfoldet kan bli ytterligere svekket om Wiener Zeitung går inn.
Den gamle dagsavisen Wiener Zeitung er eid av staten. Staten er i Østerrike tungt involvert i eierskap og distribuering av knappe midler til ulike mediehus. Likevel sliter mediene økonomisk, i et av verdens rikeste land. Dersom Wiener Zeitung forsvinner, svekkes pluralismen i et medielandskap som i Reportere uten grenser, RSF, beskriver som lite og konsentrert.
Også TV-kanalen Österreichischer Rundfunk (ORF) er eid av staten.
ORF
Österreichischer Rundfunk (ORF) er Østerrikes lamenkringkaster
Tilbyr innhold på TV, radio og nett.
ORF er største medieleverandøren i Østerrike
Den er styrt og subsidiert av staten.
Kilde: Media Landscapes
Christiana Jankovics, journalist og sjef for like muligheter i ORF, sier at det å være styrt av staten ikke påvirker dem i valg av tematikk, men i hva slags journalistikk de har muligheten til å lage. Det mener hun gjelder både for dem og andre statseide medier i landet.
– Vi har ikke nok penger til å ha graveavdelinger, for eksempel, sier hun.
Det tyske mediekonsernet Styria eier også mange aviser i Østerrike. Den aller største tabloide avisen, Kronen Zeitung, er privateid. Den har omtrent en tredel av mediemarkedet i landet. Kjente medier som Die Presse, og Kleine Zeitung er også privateide.
Tendenser og objektivitetsnorm
Marlene Gumpoltsberger, som har skrevet bacheloroppgave om norsk og østerrisk pressefrihet ved universitetet i Wien, er enig i at Østerrike har et lite og konsentrert mediemarked.
– Sammenliknet med Norge, er det ikke så mange aviser i Østerrike, men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke er mangfold i det østerriske medielandskapet. Det finnes forskjellige typer aviser, med forskjellige politiske orienteringer, sier Gumpoltsberger.
Hun understreker at østerriske journalister naturligvis jobber etter objektivitetsidealet, men at man ser forskjellige politiske tendenser hos forskjellige aviser.
Gumpoltsberger påpeker at det dessuten er relevant hvilken innflytelse de regionale avisene har, eller ikke har.
– Det viktige er hvor innflytelsesrike de er. Vi har aviser for hver region, men folk engasjerer seg ikke i det som står i dem, mener Gumpoltsberger.
Lite penger til små medier
Dersom Wiener Zeitung skulle gå tapt, blir det truede mangfoldet svekket ytterligere, advarer RSF. Gregor Kucera jobber som journalist i avisen. Selv om dagsavisen er eid av staten, er den for liten til at de politiske partiene bryr seg om dem, mener Gregor Kucera.
– Selv om vi er statseide, er vi helt selvstendige, fordi vi er så små. Ingen reklame, fordi ingen vil bruke penger på annonser hos oss, sier Kucera til Journalen.
Nybakt president for Reportere uten grenser i Østerrike, dr. Friedrich Hausjell, underbygger dette poenget, og forklarer at finansieringen av mediene har vært rettet mot store mediehus de siste 30 årene.
Kucera forteller at de i Wiener Zeitung de tre siste årene har jobbet med trusselen om nedleggelse hengende over seg.
– Det gjør noe med mentaliteten. Unge journalister som prøver å stifte en familie, vet ikke om de har jobb om ett år eller to, sier Kucera.
Hausjell forteller at det har vært sterke protester fra alle deler av det østerriske samfunnet mot at Wiener Zeitung skal gå tapt.
– Derfor begynner vi nå å se løsningsforslag både fra politisk hold og fra medieforskere. Det gjør de for å kunne videreføre Wiener Zeitung som journalistisk dagsavis, sier han.
Færre lokalaviser
Dr. Stefan Pehringer, Østerrikes ambassadør til Norge, forklarer at de fleste lokale, selvstendige avisene i landet er borte. Det mener han går på pressefriheten løs.
– For noen tiår siden hadde hver region, hver lille by, sin egen avis. De rapporterte i hovedsak om lokale og regionale affærer, og litt om nasjonal politikk, forretningsliv og kultur. Nå er alle disse så godt som borte, sier Pehringer til Journalen.
Han mener digitaliseringen av mediene gir lite rom for klassiske nyhetskanaler. Dør de tradisjonelle mediene, får ikke borgerne informasjonen de trenger, mener Pheringer.
– Med fremveksten av digitale medier blir det enda vanskeligere for tradisjonelle medier å konkurrere, sier ambassadøren.
Viktigheten av mangfold for pressefriheten
Dr. Friedrich Hausjell understreker viktigheten av mangfold og uavhengighet.
– Den best mulige pressefrihet trenger så mange uavhengige medieleverandører som mulig. Det er kun delvis tilfelle i Østerrike, sier han til Journalen.
Han poengterer dessuten Østerrikes betydelige økning i politisk, kulturelt og etnisk mangfold de siste årene, og mener derfor at det liberale demokratiet vil trenge et mye større mangfold i medietilbudet.
– Heldigvis har allmennkringkasting holdt seg relativt sterk i Østerrike sammenlignet med andre europeiske land, og den bidrar betydelig til mangfold gjennom sin interne pluralisme, sier han.
Han sier videre at de mange ikke-kommersielle og gratis radiostasjonene og enkelte fjernsynsstasjoner bidrar til økt mediemangfold, men de når ut til et smalt publikum på grunn av manglende ressurser til markedsføring. Gurnnen til det er at de ikke får tilstrekkelig offentlig finansiering, mener Hausjell.
Klikksaker
Marlene Gumpoltsberger påpeker også at medielandskapet i Østerrike ikke er preget av mangfold.
– Journalistene i privateide medier kan ikke kun tenke på hva folket har behov for å vite, men de må også tenke på eierne og investorenes interesser. De må lage klikksaker for å tjene penger, og da kan saker som angår minoriteter for eksempel bli oversett, sier Gumpoltsberger, som studerer journalistikk ved Universitetet i Wien.
Harald Fidler, journalist og mediesjef i avisen Der Standard, mener derimot at jaget etter klikk er langt fra de største problemene i det østerriske medielandskapet.
– Hvert medium prøver å finne sine lesere, og presset er overalt, men jeg ser ingen negativ påvirkning på selve rapporteringen, i hvert fall ikke i de mediene som er av kvalitet, sier han.