Ønsker å skape trygge rom for utfoldelse
For over ti år siden hadde Espen Iden (33) aldri tenkt tanken på å bli DJ, nå oppsøker byens tekno-elskere stedene han spiller.
Klokken 23:30 har køen begynt å strekke seg rundt hjørnet utenfor en av Oslos mer underground nattklubber. Nede i kjelleren på The Villa er Espen Iden (33) allerede godt i gang med å fylle de mørke lokalene med sine energirike beats. I takt med musikken kastes et rødt lys på menneskene som befinner seg på dansegulvet, lyset avslører at den gjennomsnittlige personen har valgt å kle seg i helsort antrekk, flere har også plantet et par solbriller på nesen. Den raske teknomusikken gjør det til og med vanskelig for bartenderen å la vær å stå stille, der han hopper frem og tilbake bak bardisken mens han fyller opp halvliter etter halvliter til danseglade gjester. Denne kvelden er det Fucket Freakkvens alle er kommet for å høre, DJ-kollektivet Iden er en del av.
– Vi ønsker å skape et trygt rom. Folk skal få være akkurat den de er, så lenge man er grei mot andre, forteller Iden.
I tre timer står bergenseren bak miksebordet og spiller musikk, samtidig som han danser så iherdig at man skulle trodd han selv befant seg ute på dansegulvet.
– Jeg føler det beste jeg kan tilby som DJ er å spille hva jeg selv liker. Det er så mange å forholde seg til, om man ikke er inne i modusen selv så leverer man heller ikke noe bra.
Gjennom det som virker som rene treningsøkten, beveger Iden hendene sine frem og tilbake for å justere på ulike knapper og skiver foran seg. Han kjenner DJ-bordet bedre enn sin egen bukselomme.
Ikke lunkent
– Jeg prøver å holde musikken variert, slik at jeg kan treffe mange. Jeg har egentlig en del jeg liker i alle sjangre, forteller han.
Da han var 20 år gammel oppdaget han Memphis Rap, musikk med mye tung bass, "off-beat" og "hi hats".
– Det er vel kanskje det som har sittet igjen etter alt jeg har hørt på, det er noe jeg virkelig elsker, liksom. Jeg trekkes veldig mot at det er litt dystert, jeg trenger den kontrasten. Det skal ikke være lunkent, men den perfekte switchingen mellom varmt og kaldt.
Iden øker tempoet på beaten, man kan høre anerkjennelse i form av jubel fra gulvet. Han smiler fra øre til øre når han mottar den gode responsen, og tar seg en slurk av halvliteren sin.
Åpne opp klubbmusikk
– Jeg har begynt å spille mye kjappere det siste året, og fått mye giv av det. Spesielt gjennom Fucket Freakkvens. Det har gitt meg mye inspirasjon å jobbe med alle de andre.
Det Oslo-baserte DJ-kollektivet Fucket Freakkvens består av fem ulike DJ'er, som kom sammen i fjor sommer. På laget har de også en lystekniker, grafisk designer og et par stykker som tar seg av økonomi og praktiske oppgaver.
– Vi vil jo åpne opp klubbmusikk. At det ikke behøver å være så strengt som man opplever at noen andre ønsker det skal være. Folk får gjøre det de vil, men det er jo det vi vil også – spille det vi liker.
Varmt og sexy
Klokken 00:30 er The Villa sine lokaler tilsynelatende fulle. Svetten renner fra kroppene som har danset non stop siden klokken elleve. Iden spiller oppvarmingssettet frem til klokken ett.
– Jeg vil jo at det jeg spiller skal være varmt og sexy, men også kjærlig. Så mikser jeg det ofte med tracks som er harde, tunge og mørke. Jeg er vel kanskje litt sånn jeg også.
Klokken 01:00 gjør Espen et bytte med neste DJ. Han beveger seg opp trappene fra kjelleren og ut til klubbens bakgård, og tenner en sigarett.
Ikke en som starter vold
Like ved Grønland Torg, vegg-i-vegg med takterrassen til utestedet Godthåb, ligger galleriet Memphis sine lokaler. På dagtid driver Iden eget galleri, i tillegg til å være kunstlærer og kunstner selv. Plassert i en sofagruppe foran inngangsdøren til Memphis, sitter Iden med et vannglass på bordet foran seg og en sigarett i den ene hånden. I ansiktet til bergenseren er det plantet et bredt smil. Han stumper sigaretten og viser vei inn til galleriet bak ham. I det åpne, lyse lokalet er det spredt ulike skulpturer rundt omkring på gulvet.
– Dette blir tatt ned i kveld. Neste åpning er 23. september, forteller Iden.
Han ruller opp ermene på den lyseblå skjorten, og holder frem et hefte med informasjon om kunstnerens arbeid.
Solen skinner ute på Godthåb sin takterrasse, og lyden av veiarbeid på gaten nedenfor mikser seg sammen med lystige afrobeats som spiller over høyttaleranlegget. Iden setter seg ned igjen, han tenner en ny sigarett. Bak ham vaier et Pride-flagg i vinden.
Ettersom Memphis er nærmeste nabo til utestedet, har Iden fått tilbrakt en del tid her. Tidligere i sommer gjorde Iden en spillejobb for et klubbarrangement som ble holdt på Godthåb. Arrangementet ble holdt av Comrades, en veldedig organisasjon, med formål om å samle inn penger til en kjønnsbekreftende behandling for en person. For å sikre en kveld hvor gjestene kunne føle seg trygge og ha rom for å uttryke seg selv, hadde utestedet leid inn et vekterselskap for anledningen. Opplevelsen skulle vise seg å bli den motsatte.
– Gjennom hele kvelden hadde vekterne vært ubehagelige. Det var folk som snudde i døren fordi vekterne ikke hadde vært noe hyggelige, forklarer Iden.
Da det ble uenigheter mellom Iden og vekterne om når musikken skulle avsluttes, ble situasjonen ubehagelig. Vekterne hadde blitt aggressive og masete, og Iden ga dem klar beskjed om å la ham være. I et intervju med Avisa Oslo forteller Jibril, fra arrangøren Comrades, at den ene vekteren hoppet på Iden og kastet ham av scenen. De to vekterne som var på jobb var plutselig blitt til syv-ni stykk, og flere hoppet på Iden. I en e-post til AO, hevder vekterselskapet at det var vekteren deres som ble angrepet, ikke omvendt.
– I etterkant var det jo ekkelt å lese om seg selv som noen som starter vold. Det var jo ikke tilfellet.
Mye aggresjon hadde bygget seg opp mot vekterne gjennom kvelden, og Iden gir uttrykk for at han ikke er fornøyd med hvordan han selv hadde reagert tilbake. Han mener likevel at man ikke skal ha den jobben om man ikke liker mennesker av alle slag. I døren skal vekterne ha sagt ting som "Er du sikker på at du vil inn hit?", og flere gjester hadde opplevd kroppsvisiteringer.
– Jeg gikk ut med det, med mål om at det kanskje kan skje noe med vektere og hvordan de oppfører seg, sier han og legger hodet i hånden.
Tar det ikke personlig
En vanlig uke for Iden inneholder gjerne en miks av alle ballene han sjonglerer i luften. Holde kurs hos kulturskolen, spille DJ-gigs, tilbringe tid i galleriet, samt ha overskudd til å jobbe med egne prosjekter i atelieret sitt. Atelieret befinner seg på loftet over Memphis, det er høyt under taket og malerier i alle slags farger står lent inntil veggene.
– Vi er fire stykker som deler atelier, så har jeg denne kroken her, sier han og gjør en armbevegelse i retning hjørnet.
I hjørnet til Iden er det plassert en stol foran et staffeli. På staffeliet er det et påbegynt maleri av en menneskeskikkelse på en madrass i sentrum av et rom. Pulten ved siden av er ryddet for redskaper, og utsyr er lagret i en kasse på gulvet.
– Jeg føler endelig jeg er litt heldig som har en hverdag hvor jeg får holde på med de tingene jeg vil. Jeg tenkte på det nå da jeg var på ferie, at jeg gledet meg til å komme tilbake til livet i Oslo og holde på med det jeg gjør. At jeg ikke tar ferie fordi jeg arbeider med noe jeg ikke har lyst til.
Han forteller at han har flere store kunstprosjekter han drømmer om å gjennomføre i fremtiden, men som han nå ikke har økonomi til. Iden skulle gjerne hatt kunstnerstøtte til både galleridrift og til å være kunstner, men det er mange om beinet.
– Det er viktig å ikke ta det personlig, det er bare litt kjedelig. Det er dritkjedelig å skrive søknader når man får avslag år etter år. Det er jo kjipt, sier Iden og trekker på skuldrene.
Kulturrådets kunstnerstipend har veldig mange søkere hvert år, og det er begrenset med hvor mange som får søknadene sine innfridd.
– Jeg føler jeg er litt under radaren i kunstscenen. Jeg har jo lyst til å vise ting jeg lager, men kanskje det forsvinner litt i alt det andre jeg holder på med.
Elitistisk og lukket
Iden er født i Bergen, men flyttet til Lørenskog med sin mor da han var tolv år gammel. I 2008 begynte han på Oslo Fotokunstskole, på den tiden hadde de et stort fokus på analog foto. Iden har alltid hatt sansen for det analoge, og drevet mest med snapshot-stil. Han liker ikke når det er så veldig oppstilt, men vil heller fange ting fra livet.
– På Fotogalleriet denne uken, holdes Fotobokfestivalen. Vi ble spurt, et utvalg fotografer, om å sende inn mobilbilder som viser noe fra livet i Oslo. Det resulterte i mange ulike prints, som sammen utgjør en lang bok, forteller han.
Etter ett år i hovedstaden, flyttet Iden tilbake til barndomsbyen for å begynne på fotolinjen hos Kunsthøgskolen i Bergen.
– Jeg har senere funnet gamle notater fra den tiden, hvor jeg spør meg selv om hva som er vitsen med alt dette her.
Han mistet aldri interessen for kunst, men det ble tydeligere for han at kunst er noe han ønsker skal være åpent og fritt. Kunsthøgskolen og kunstmiljøet føltes veldig elitistisk og lukket.
– Idéen før jeg begynte på kunsthøgskolen var at dette kom til å bli dritbra, der kom jeg til å få kontakter og muligheter. Man ble veldig etterlatt til seg selv. Jeg synes heller ikke at proffessorene var noe særlig hyggelige. Under semesterevalueringene, var det en professor som var veldig beryktet for å sitte og trashe studenter foran andre.
Senere tok Iden en praktisk-pedagogisk utdanning, for å ha muligheten til å jobbe som kunstlærer. For øyeblikket jobber han som lærer i kulturskolen, hvor han holder kurs for barn i slutten av barneskolen.
– Jeg har et ønske om å være et godt eksempel, og gi noe tilbake. Kanskje bidra til at noen vil skape noe i fremtiden, at jeg har hatt en effekt på noen.
For Iden er det viktig å lære barn at det ikke er noe fasit i kunst, at det viktigste er at de skaper noe de er fornøyde med. Han vektlegger at det ikke skal være noe som føles lukket og eksklusivt, at miljøet skal være trygt og fritt.
Vil ikke prises
Da Iden flyttet tilbake til Oslo i 2017 for å ta master på Kunstakademiet, begynte han også å DJ'e på utesteder i byen. Det var ikke på slike steder folk dro for å høre musikken han som DJ spilte.
– Det var bare litt tilfeldig om de "vibet" med det jeg spilte eller ikke. Man står der kanskje og spiller noe man har brukt tid på å sette sammen, også kommer noen og spør om å sette på Britney eller Abba, sier Iden og trekker på smilebåndet.
Nå drar gjerne folk til stedene Iden spiller, for å høre det han har skapt. Selv om han har vært DJ en god stund nå, så er det etter at Fucket Freakkvens ble til, at han har begynt å merke at han har fått noen fans. Han uttrykker at det er smigrende, men at å ha en fangruppe ikke er noe viktig for han.
– Jeg har ikke lyst til å prises. Jeg ville jo gjort det jeg gjør uansett, det er derfor jeg har holdt på med dette veldig lenge.
Mens han bodde i Bergen hadde han begynt å mikse litt hjemme for moro skyld. Det var først da en kompis spurte han om han ville bli med å spille en dag, at han i det hele tatt begynte å tenke tanken om å DJ'e.
– Responsen min på det var vel "Hæ, jeg!?". Jeg hadde aldri tenkt på det en gang, men så tente han vel en gnist i meg da, forteller han.
På den samme tiden fikk Iden øynene opp for det å skape sosiale rom. Noen venner av han drev en nattklubb i Bergen, hvor han begynte å sette opp ulike utstillinger. Iden likte idéen om å flytte kunst fra et tradisjonelt galleri, og inn til en nattklubb, og da kunne nå folk som vanligvis ikke trasker innom gallerier.
– Jeg ønsker å ha en skapende hverdag, og også kunne være en veileder for andre som ønsker det.