Hedrer arbeidet som ofte går i glemmeboka
Prisutdelingen "Årets vakreste bøker" hedret illustratører og designere i sin 89. prisutdeling på Sentralen torsdag.
Forfattere får ofte heder, ære og priser for arbeidet sitt. Noe som ofte forsvinner litt er arbeidet som går inn i illustreringen og designingen av bøkene.
I år ble den 89. prisutdelingen for "Årets vakreste bøker" avholdt. Her er det illustratører og designere som står i fokus.
Viktig å se hele boka
– Design av bøker har gått fra å hedre bok-kunstformen til å bli en kunstform selv, sier daglig leder i Grafill Lene Renneflott. Grafill er de som står for utvelgelsen av bøker.
Lene Renneflott mener det er viktig å se hele boka, og ikke bare innholdet. Selv om innholdet er det som får folk til å fortsette å lese, er det ofte utseende til boka som først trekker oppmerksomheten. Dette valget ligger ofte i ubevisstheten for de fleste. For de som driver med design av bøker derimot, er det noe de er svært bevisst over.
– Innholdet er ofte viktigst. Akkurat i kveld er det de andre rollene som hedres, sier Renneflott.
"Årets vakreste bok" prisen gikk i år til boken Dyrene sover. Mari Kandstad Johnsen mottok prisen som illustratør av boken. At en barnebok vinner denne prisen er svært sjeldent, men i år gikk det den veien.
Mari Kandstad Johnsen har jobbet med illustrasjon av bøker lenge, og har derfor alltid tenkt over utseende bøkene hun ser har.
– Jeg ser mye på omslaget først, sier Kandstad Johnsen.
Mye arbeid
Denne prisutdelingen er en av de få gangene illustratører og designere bak bøker faktisk får fokuset på seg selv. Som leser er det fort å glemme alt arbeidet som går inn i utformingen av bøker.
Kandstad Johnsen syntes prisutdelingen er helt fantastisk.
– Det er et sånt fagfelt der man sitter mye alene og jobber lenge med prosjekter. Selv om man samarbeider med forlag og lignende, er man mye i sin egen boble. Prosjekter varer ofte minst ett år, og ofte lenger. Derfor er det veldig stas når man samles og feirer sammen, forteller hun.
Bak illustreringene og designet av bøkene ligger det mye tanker, og lange dager fylt med arbeid. Kandstad Johnsen forteller at hun ofte jobber med flere prosjekt samtidig.
– Jeg er alltid opptatt av å lage noe nytt, i forhold til de forrige bøkene. Jeg vil finne en annen retning, andre farger eller andre bildefølelser.
Er optimistisk
Boksalget har gått ned de siste årene, og med konstant påfyll av nye podcaster, serier og filmer er det flere som velger vekk de klassiske bøkene.
Hovedgrunnen til dette mener Kandstad Johnsen er den generelle digitaliseringen som skjer. Likevel holder hun motet oppe.
– Jeg er veldig optimist og tenker at bildebøker for barn, som jeg jobber mest med, er livsnødvendig. Selv om mange kanskje kjører iPad, varer behovet videre for det fysiske.
Hun klamrer seg til troen på det.
– Sånn er det når man jobber med det. Man er litt i bobla om at alle har behov for det fysiske. Man får en helt annen forståelse når det er mellom to permer.
Menneskemøter
Likevel smyger bokdesignet seg inn i det digitale også.
– Til og med i lydbøker har design noe å si, mener Lene Renneflott, og fortsetter:
– Jeg tror absolutt design har noe å si. Spesielt med barnebøker. Vi søker å ha menneskemøter, også mellom barn og foreldre. Det er lett å få gjennom bøker. Barnebøker er en skatt.