Demokratisk friområde
På Kruttverket Kulturhus kunne naboene i Gamle Oslo gi innspill om stort og småt til utviklingen av grønt friområde.
Torsdag tidlig kveld ble nabolaget i bydel Gamle Oslo invitert til å uttrykke ønskene sine vedrørende utvikling av Etterstadparken. Marie Hoelseth (sosiolog), Else Abrahamsen (medvirkningskoordinator), Kristin Sunde (landskapsartikekt) og Maja Bakkehaug (spesialkonsulent i byutvikling) sto for å la naboene komme til orde fra 17-19.
Etterstadsletta Midlertidige Barnehage
I 2006 ble det søkt om dispensasjon for å åpne den midlertidige barnehage på Etterstadsletta.
Premissen var at en permanent barnehage skulle bli satt opp fra 2008, men det ble ikke til. Bydelsdirektøren foreslog i fjor nedleggelse av denne og nå er utviklingen av det grønne friområdet startet.
- Vi gjør et prosjekt for bydelen Gamle Oslo om å utvikle et grøntområde på Etterstad, hvor bydelsutvalget har ønsket at det skal skje noe. Det har vært brakkebarnehage som skal avvikles til neste år. Så det er et stort område som står klar til disposisjon til å fylles med noe nytt, sier Marie Hoelseth, som står for innbyggerinvolvering i prosjektet.
For å konkretisere naboenes ønsker og ideer har de fire kvinnene oppstilt to stasjoner og laget klistremerker med ulike aktiviteter, natur, vand, benke, søppelkasser mm. Disse klistremerker settes på kart og dertil kan naboene legge kommentarer. Dette kalder de en valgøvelse, hvor klistremerkenes farger symboliserer holdningen til et givent emne.
- Ofte kan det være veldig abstrakt, når man spørger etter hva noen trenger. Dette er mere konkret. Så vi har kommet med en masse forslag, altså tømt boksen. Det er ikke våre meninger, men alle muligheter, så det er noe for alle å vælge. Og det ikke er at vi bestemmer noe på forhånd, men at det er et mangfold, sier Hoelseth.
Simple ønsker
Else Abrahamsen, der er spesialisert i demokratisk arbeidsmetode, forteller at naboene generelt er opptatt av å bevare de kvalitetene som finnes.
- Veldig mange nevner naturlig lek og spesifikt ikke gummiunnerlag eller kataloglekeplasser. Noen har nevnt at man gjerne vil at det skal være for alle, at det ikke bare blir for barn eller bare blir for voksne. Og så at man skal være litt moderat. Det trenger ikke å være så stort og grandiost, sier hun.
I Etterstadparken er det blant annet en fotballbane samt en blomstereng som huser insekter og bier, som mange ifølge Abrahamsen ønsker å videreføre. I tillegg ønsker naboene sig nye, men likevel beskjedne tiltak.
- Veldig mange har vært opptatt av at man ikke skal lage noe som allerede finnes i nærmiljøet. Det finnes fx en volleyballbane ikke så langt unna. Men savner også et møtested, som egentlig er ganske uformelt, men bare et fint sted å sette seg ned. Benke, egentlig ganske sådan grunnleggende ting, plus belysning, forklarer Abrahamsen.
Engasjert nabolag
Abrahamsen er desuden veldig imponert over naboenes engasjement.
- Jeg må si at det er et usedvanlig engasjert nabolag. Vi har gjort mange prosjekter, og vi har nesten aldri sett så stor engasjement, så det er kjempe gøy, sier Abrahamsen.
Arrangementet er en del av deres research til mulighetstudiet. Prosjektet er i startgropen og skal blant annet gjennom bymiljøetaten, som må gjøre en vurdering og søke midler til å gjennomføre, blir det vedtatt av politikerne. Men innspillene til prosjektet er mye verd.
- Vi har fått kjennskap til en masse ting, som vi aldri hadde fått vist, hvis vi bare hadde gått ut og brukt våres egne øyne og observert, fordi vi bor ikke i området. Vi er bare besøkende, mens de kan fortelle os viktig informasjon, som gjør at vi treffer mye bedre med det vi foreslår, sier Abrahamsen.