Drapet på Masha Amini fortsetter å engasjere
Demonstrasjonene mot det iranske regimet fortsetter. Amnesty OsloMet orienterer om sitt arbeid i saken, og Journalen har snakket med en student om det omstridte hodeplagget
Some-anvarlig i Amnesty OsloMet, Victoria Steen Hansen, svarer Journalen på e-post.
På hvilken måte har Amnesty OsloMet har engasjert seg i Masha Amini-saken?
Brudd på menneskerettigheter
— Drapet på Jina (Mahsa) Amini var utrolig grusomt. Etter [at] hun døde har demonstranter i Iran blitt slått hardt ned på, og de demonstrerer med livet som innsats.
Vi har engasjert oss gjennom å dele om saken på sosiale medier og oppfordre folk til å signere Amnestys sak https://amnesty.no/aksjon/fa-slutt-pa-volden-mot-demonstrantene-i-iran, som krever etterforskning av brudd på internasjonal rett i Iran og at de ansvarlige blir stilt til ansvar. I tillegg har vi deltatt på demonstrasjoner for å vise solidaritet med det iranske folk, sier hun.
Norske muslimske kvinner
På spørsmål om hvordan Amnesty OsloMet vil engasjere seg videre i saken, svarer Victoria Steen Hansen at de vil fortsette å dele hva som skjer i Iran.
Tror Amnesty OsloMet at Masha Amini-saken påvirker norske muslimske kvinners hijabbruk?
— Amnesty OsloMet mener bruk av hijab bør handle om valgfrihet, enten man ønsker å ta den av eller på, sier Victoria Steen Hansen.
Til slutt kommer Victoria Steen Hansen med en appell: Ingen skal bestemme hva en kvinne får ha på seg utenom kvinnen selv!
Den frie vilje
Utenfor biblioteket på P48, møter Journalen tre studenter i hijab. Journalens utsendte spør om de har reflektert over egen hijabbruk etter hendelsene i Iran.
Amal Rahmati stiller til opp til intervju.
— For meg handler det ikke om islam eller hijab eller ikke hijab, men det handler om friheten til å gjøre det man vil, sier Amal Rahmati.
Videre sier hun at hun tror det er det det handler mest om, om friheten til å velge.
For henne var det helt frivillig. Det var et tidspunkt hun følte seg klar, uttaler Ahmal Rahmati.
Forholdet til gud
— Til syvende og sist handler det om deg og forholdet til gud liksom, sier hun. Du tar den ikke på for andre rundt deg. Det for gud liksom.
Det er mellom deg og gud, ikke mellom deg og en annen fyr liksom, forklarer Ahmal Rahmati.
Usikker på hvordan folk hadde reagert
Hva hadde skjedd om du en dag valgte å ikke ta den på?
Til dette svarer Ahmal Rahmati at det ville vært litt stigma hvis du tar den på og så plutselig velger å ta den av.
— Jeg tror folk rundt meg hadde begynt å lure på hva som hadde skjedd [fordi hun plutselig tok den av], sier hun.
Fremdeles uroligheter i Iran
Verden følger med på irans menneskeretttighetsbrudd. Der er det ikke en selvfølge at kvinner selv kan velge hvordan de går kledd.