Ny forskning gir håp til sopp-entusiaster

Det er soppsesong i Oslomarka. Er du heldig kan du finne rikelig med gode matsopper som steinsopp og kantarell. Men visste du at skogen har mer å by på? 

En ny gjennomgang av forskningen viser at virkestoffet i soppen psilocybe semilanceata, kanskje bedre kjent som fleinsopp, faktisk kan drastisk redusere depresjon. Dessverre for mange sopp-entusiaster er det strengt forbudt å benytte seg av den.

Men ny forskning gir håp for soppens følgere. 

Masterstudent Simone Gemzel har nylig forsket på virkningen av psilocybin på depresjon, og screenet i den forbindelse hele 1174 forskningsartikler. Hun fant de angivelig 7 beste artiklene som var best egnet for å finne svar på spørsmålet: Hvilken effekt har psilocybin i behandlingen av personer med alvorlig depresjon?

Angivelig lovende behandlingsmetode for depresjon

I en tilsendt, upublisert artikkel skriver Gemzell at: 

– Selv om psykedeliske behandlinger fortsatt står overfor en utfordring med å vinne troverdighet etter år i skyggen av dårlig rykte som følge av "krigen mot narkotika" og skremselspropaganda, vokser nå støttebeviset for psilocybins potensielle egenskaper.

–Nyere studier har studert psilocybin i forhold til ulike psykologiske tilstander som alkoholavhengighet, tvangslidelser, angst ved livets slutt og depresjon, alt inkludert lovende og betydelige resultater. Spesielt interessant er bruken av psilocybin som behandling for depresjon.

– Ifølge en av de første studiene for å undersøke psilocybin som en behandling for TRD (Behandlingsresistent depression, Red. anm.) ble psilocybinbehandling funnet å være både trygg og effektiv i den fordelen av depressive symptomer redusert markant etter behandling, og at ingen alvorlige eller uventede rapporterte bivirkninger.

Disse behandlingene går under navnet psykofarmakologi, som refererer til den vitenskapelige studien av effekten som narkotika og narkotika har på følelsen,
humør, tenkning og atferd.

Behandlingene utføres i "trygge omgivelser" sammen med terapeuter, som gjennom en "ikke-direktiv tilnærming" er tilgjengelig som støtte. Det tas i betraktning at det kan være stoffet (psilocybin) kombinert med den påfølgende psykologiske støtten, som gir full terapeutisk effekt sammen.

Resulatene av  Gemzells omfattende gjennomgang viser at : 

Depressive symptomer falt allerede ved første vurdering etter psilocybinbehandlingen på tvers av studier, noe som indikerer at psilocybin virker både effektivt og hurtigvirkende. 

Selv studiene som studerte langtidseffekten av psilocybin viste det betydelige forbedringer. I studier der deltakerne ble administrert to doser psilocybin, en lav/moderat samt høy psilocybindose ga den høye dosen bedre resultater.

Dette fremstår unektelig som meget viktige funn, særlig da den største undersøkelsen av studenthelse i Norge, SHOT-undersøkelsen viser at hele 1 av 3 studenter har alvorlige psykiske plager, og at forekomsten og nivået av psykiske plager er fremdeles langt høyere blant de kvinnelige enn de mannlige studentene.

Straff i endring

Samtidig som ny forskning viser at magisk sopp kan hjelpe mot depresjon, angst og alkoholisme ser man store endringer i hvordan rettsstaten tenker rundt straff for bruk av illegale rusmidler. 

Forsker Thomas Anton Sandøy  stiller i en ny podkastepisode av Universitetsplassen sammen med Professor Morten Holmboe.

I sin ferske doktorgradsavhandling "Alternative sanctions for young drug offenders. From punishment to help?" har Sandøy skrevet om straff og hjelp i narkotikasaker for ungdom. 

I podkasten forteller han om hvordan unge opplever å få alternative straffereaksjoner som sosialfaglig oppfølging og ruskontroll i stedet for forelegg.

I episoden deltar også professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen, som har forsket på teori og praksis i norsk straffeutmåling, i grenselandet mellom fengsel og mildere reaksjoner. Han har også skrevet artikler om ungdomsstraff og engasjert seg i debatten om avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Se her for å lese hele saken på uio.no, skrevet av Jorunn Kanestrøm.

– Da Stortinget behandlet forslaget til rusreform i fjor vår var det et flertall mot selve reformen, men det var et bredt flertall for at rusavhengige mennesker ikke skulle møtes med straff, forteller Holmboe til uio.no. 

– Det førte til at Høyesterett allerede sommeren 2021 konkluderte med at straffenivået nå skulle vesentlig ned for denne gruppen. Deretter fikk vi en rekke dommer i tingretter og lagmannsretter gjennom vinteren, og så avsa Høyesterett tre dommer i april i år hvor man satte straffene veldig ned. De som er i besittelse av narkotika innenfor bestemte kvantumsgrenser og er rusavhengig, skal nå få såkalt straffutmålingsfrafall eller påtaleunnlatelse, altså de mildeste reaksjonsformene vi har, oppsummerer Holmboe.

– Det at man i praksis har gått fra en økonomisk sanksjon, en pengestraff, til et relativt langvarig oppfølgingsopplegg for helt unge narkotikalovbrytere er en ganske stor omlegging. De nye sanksjonene har elementer av både straff og hjelp i seg, noe jeg tenkte var interessant å belyse med forskning.

Spørsmålet blir, kan man begynne å tenke nytt om straff for sopp-brukere, særlig når det viser seg at det faktisk kan være svært gunstig for mennesker med depresjon?

Sopp-entusiasten

Oliver er en vanlig fyr, med en vanlig jobb og et vanlig liv, men en av hans hobbyer er av den ulovlige sorten. Han har mye på hjertet, både om sopp og straff. Oliver er anonymisert av hensynet til personvernet. 

– I tidlig 20 årene begynte jeg og en kompis å eksperimentere med såkalt psykedelika. Vi leste oss noe opp før vi bestemte oss for å dra ut å se om vi fant noe frittvoksende flein i naturen. 

– Etter ca 40 spenningsfulle minutter merker vi begge en svak men eskalerende kriblende følelse i kroppen. Vi føler oss både lettere til sinns og mer knisete, man oppdager etter hvert at fargene blir klarere og kontrastene forsterkes. Denne sensasjonen eskalerer i kanskje en time til, hvor vi til slutt merker de tilsynelatende rette linjene i rommet blir bøyde og glir over i hverandre, samt både gjenstander og rommet i seg selv begynner å "puste".

  – 90 minutter etter inntak merker vi den noe intense eskalerende følelsen begynner å avta, og man befinner seg i et "nytt rom". Tankemønster og sansespekter er betydelig endret, sanser er forsterket, man føler seg mer våken og "klar" i hodet, man føler seg ikke lenger begrenset av sitt normale handlingsmønster, fortsetter han.

– Noe bemerkningsverdig er det når man automatisk retter seg opp i ryggen, endrer pustemønster, og nærmest på automatikk får behov for å strekke seg i yogalignende positurer. Fordi om man aldri har drevet med yoga.

 

– I ettertid av denne opplevelsen husker jeg det var vanskelig å tolke kveldens mange nevrologiske- og fysiologiske fenomen som noe annet enn 'helbredende' for både kropp og sinn. Man føler man "ser ting for hva de er", inkludert hvilken energi man selv sender fra seg, og hvordan det videre påvirker sitt eget liv. 

Men Oliver understreker at det er viktig å ha respekt for prosessen, og at det kan bli ubehagelig dersom man tar for mye, og viktigheten av "set og setting"

– Denne innsikten kan også oppleves som svært skremmende, som jeg ved en av mine flere senere anledninger fikk 'gleden' av å oppleve etter et inntak på 7 gram. Opplevelsen her kan heller beskrives som det motsatte av Nirvana. Ikke nødvendigvis pga mengden, men pga det vi kaller "set og setting", som man ikke bare blir følsom ovenfor, men kan oppleve å smelte helt inn i. Uavhengig av dosering er fellesnevnern en opplevelse av å være fri fra seg selv, man evner liksom å se ting fra en annen vinkel, da inkludert egne tanker som igjen kontrollerer våre liv. Man får evnen til å nøste opp i- og forstå hvorfor man er som man er. 

 – Likevel må jeg understreke at respekt for substansen og kunnskap for hva man driver med er ytterst viktig for en positiv erfaring, -som i minnet gjerne varer livet ut. 

– Alt i alt vil jeg si at disse opplevelsene har vært noen av de vakreste og mest betydningsfulle øyeblikkene i mitt liv. For gjennom årenes løp er det fort gjort å bli distrahert av livets gang, men det å bli minnet på verdens skjønnhet som å for første gang se den via et nyfødt barns øyne kan absolutt birda i å sette ting i perspektiv. 

Oliver har noen klare tanker om den nyeste utviklingen på strafferettens område.

– Når det kommer til den nasjonale utviklingen på straffeutmåling for brukere, så høres det jo ut som en fin ting at man i mindre grad skal straffe de som allerede sliter fra før, og heller tilby hjelp. Samtidig så skjønner jeg også at for eksempel 15 til 17 åringer kan oppleve "helse og sosialfaglig oppfølging" istedenfor bot om et inngrep i privatlivet. For bøter er det vel gjerne de foresatte som ender opp med å må betale. Men her er det først og fremst viktig å stille seg noen spørsmål, som "Hvorfor ruser man seg?".

– Når det kommer til de som inntar ulovlige substanser og hva samfunnets reaksjon bør være, så tenker jeg at opplysning av reell kunnskap fra faktisk tilgjengelig litteratur, og gjerne på forhånd, er en fin start. For om man som samfunn eller enkeltindivid tar valg basert på noe som helst annet forverrer man fort det man kanskje prøver å løse. For eksempel er det stor forskjell på om man er avhengig av amfetamin eller bare av og til spiser litt fleinsopp, så hvorfor skal denslags være tabu å snakke om, når det resulterer i at barn heller finner ut av det selv? Jeg tror at folk i stor grad gjør det beste de kan, de velger ut i fra mulighetene de har, hva de har av interesser kombinert med hva de gjennom livet har lært av verdier. Og en ting er sikkert, det å straffe en som allerede sliter fra før gir ofte motsatt effekt av ønskelig resultat. Så i en tid hvor en hver av oss har tilgang på all verdens kunnskap rett fra lommen, så tenker jeg det kan være en idé å spire sin egen nysgjerrighet.

– Heldigvis for oss har vi denne frittvoksende soppen, som på generell nysgjerrighet, med mer - absolutt kan bidra. 

NB! Skribenten anbefaler ingen å bryte loven ved å innta illegale sopper.

Faktaboks: Psilocybin-sopp

 

•  Psykedeliske sopp, eller "gudenes kjøtt" som de ble referert til, er verdsatt å ha brukt i åndelige seremonier av urfolk i Mexico siden minst 1700-tallet.
• Den amerikanske mykologen Robert Wasson reiste  i 1955 til Mellom-Amerika og Mazatec-folket, med mål om å undersøke bruken av sopp og effekter. Wasson ble den første vestlendingen som deltok i en soppseremoni, det sammen med den kjente soppsjamanen og guruen María Sabina.
• Etter sin reise publiserte Wasson artikkelen "søker den magiske sopp", og hallusinogener soppens brede interesse for Vesten begynte sin reise. Det tok ikke lang tid etter Wassons «oppdagelse» før soppen dukket opp medisinske kretser.
• I 1960 grunnla psykolog Timothy Leray «Harvard Psilocybin Project", med den hensikt å vitenskapelig undersøke de psykologiske effektene av psilocybin.
• Forskningen fikk imidlertid en brå slutt midt i soppens storhetstid på slutten av 1960-tallet midten av 1970-tallet. I motsetning til Sabina- og Mazatec-folket som så soppene som helgener ble soppen i den vestlige verden sett på som et hallusinogent stoff som sammen med andre stoffer som LSD ble omfavnet av hippier og lett konsumert uten hensynkulturell sensitivitet. Dette sammen med antikrigsprotester med slagord som «drop acid, not bombs» førte til en slags moralsk panikk og politisk uro. 
•  Så i 1968 ble LSD forbudt og i 1970 alle andre hallusinogene stoffer, derav også de magiske soppene. Den nye loven ble omtalt som "krigen mot narkotika».
• Psilocybin er en serotoninreseptoragonist og virkestoffet er naturlig forekommende i psykedeliske sopp.
• I den menneskelige hjerne vil en serotoninagonist virke som et hallusinogen og har dermed en dyp effekt på følelser, erkjennelse og persepsjon, men i verste fall kan stoffet utløse psykoser. Disse soppene er med andre ord psykoaktive, og er derfor klassifisert som narkotika i mange land, inkludert Norge. 
• Kilde:  (Gemzell, 2022)