Donau Leif Grusd bodde i det jødiske miljøet før Donau seilte: - Vi merket at noen ble borte
I år er det 80 år siden lasteskipet Donau la fra i kai i Oslo. Om bord i skipet var 529 norske jøder i alle aldre. Bare ni av dem kom tilbake.
92- år gamle Leif Grusd bodde i det jødiske miljøet i Oslo i 1942, men unnslapp Donau fordi hans mor var svensk. To uker før Donau la fra kai, rømte Leif og familien over til Sverige. Da var han 12 år gammel.
– Vi flyktet til Sverige den 12. november. Det var en bil, en drosjebil, som kom og hentet meg, min mor og min søster. Da hadde jeg akkurat blitt 12 år gammel. Min mor var svensk, så vi hadde familie der nede som skaffet bolig til oss. Vi fikk en fin hjørneleilighet i nærheten av en park, der hadde jeg det veldig bra, forteller Grusd.
Nå jobber han som tidsvitne ved Jødisk Museum i Oslo. Hver tirsdag møter han her besøkende og forteller om sine opplevelser fra andre verdenskrig.
Merket at noen ble borte
Grusd forteller at de merket at jøder i området forsvant før Donau forlot kai.
– Jeg var bare 12 år, og skjønte ikke stort mye av hva som skjedde. Jeg husker at vennene til mor og far heldigvis kom pent fra det. Men, at noen ble borte, det merket vi.
Grusd forteller at han ikke skjønte stort av de grusomme handlingene som faktisk hadde pågått under andre verdenskrig.
– Dette var en periode der barn ikke var samtalepartnere på den måten de er i dag. Donau var for oss helt ukjent, og de som var tatt til fange trodde at de skulle på arbeidsleir. Det hadde nemlig gått rykter om at russiske fanger skulle på arbeidsleir, og de håpet nok at det var dit de også skulle. Konsentrasjonsleir slik vi kjenner det i dag var også helt ukjent for oss. Vi visste ingenting.
Klart for ny markering 80 år etter at Donau la fra kai
Historiker og faglig leder ved Jødisk Museum Oslo, Mats Tangestuen, forteller Journalen at dagen skal markeres med en stor fellesmarkering den 24. november. Grunnen til at de ikke markerer på selve dagen, er at lørdag den 26. november forbeholdes sabbaten. Sabbat er i jødedommen forbeholdt hvile og gudstjeneste. Den ansees som jødedommens viktigste helligdag, og markeringen kommer dermed i andre rekke forteller Tangestuen.
Markeringen skal finne sted på Oslo Rådhus, og arrrangeres av Jødisk Museum, Holocaust-senteret og Mossaisk Trossamfunn. I tillegg skal dagen markeres på havna hvor skipet gikk i fra. Da blir alle de 529 ofrenes navn lest opp for forsamlingen som samles for å minnes en av de mørkeste dagene i norsk historie.
Nynazister i Oslo
Forrige uke var det et opprør i Oslo sentrum, hvor flere nynazister ble arrestert etter opptøyer.
Grusd forteller at han syns det er forferdelig at slikt skjer i dag.
– Jeg trøster meg med at det ikke var så mange nordmenn som var med på opptøyene. Jeg syns det er helt for jævlig, for å si det rett ut. At sånt noe kan skje her i Norge, igjen, forteller 92-åringen fortvilet.