Ny teknologi truer design-bransjen Dette bildet er ikke laget av et menneske. Er det greit?
Ai Bildegenerering kommer nå for fullt. Teknologer, kunstnere og illustratører møttes tirsdag 2. november på Café Sør for å diskutere om Ai allerede ødelegger for bransjen.
Kan en maskin være kreativ, og er kreative jobber trygge?
Designernes interesseorganisasjon Grafill inviterte nylig til paneldebatt. Temaet var de nye mulighetene og truslene bildegenerering via kunstig intelligens, Ai, vil medføre for illustrasjonsbransjen.
Fenomenet har allerede skapt uro for mange kunstere og designere verden rundt, og mange mener det ødelegger for bransjen, mens andre er mer optimistiske med tanke på mulighetene.
Kveldens ordstyrer, Liz Ramsey, innleder med å fortelle om denne nye teknologien, og hva det medføre.
– Med Ai kan alle være kreative. Alle kan være en kunster. Det kan virke demokratiserende, og kan gi mennesker muligheter til å uttrykke seg, forteller Ramsey diplomatisk.
– Hvem eier plattformene, og hva er deres intensjon?
Panelet var delt i to lag som begge hadde motstridende meninger for og i mot denne utviklingen.
–Disse store "corporate" firmaene bruker det vi skaper. Det vanner ut hva vi kan skape, fordi disse bildene kan skapes raskt og enkelt, og gjør at det ikke blir mulig for oss å tjene penger. Alle kan skape noe på sine enheter, og folk konsumerer ikke illustrasjoner som de pleide, og produksjonen går ned, forteller Sam Bannister, en av kveldens panelister.
Sam Bannister er en kunstner, designer og forfatter. Hans foretrukne medium er maling, men han har laget filmer, designet platehylser og skrevet designprogrammer. Han har også forelest på University of Southampton, ledet designprogrammet på Westerdals og leder for tiden Institutt for produktdesign på OsloMet.
– Det er en slags marketing ide, at alle kan være kreative artister fordi de skrev noen prompts. Jeg er negativ innstilt til det, på samme tid positivt innstilt til det. Men det er fremtiden.
Marius Renberg, æresmedlem i Grafill trekker paraleller til andre teknologiske nyvinninger som endret bransjen.
– Det var litt av det samme da Photoshop kom. Etter den umiddelbare skepsisen skjønte man jo at dette var et fantastisk verktøy. Jeg antar man man bare må prøve å fange oksen og ri den. Men det er viktig å spørre seg, hvem eier plattformene, og hva er deres intensjon?
Hvordan fungerer en AI-bildegenerator?
Verktøy som DALL-E 2, Midjourney og Stable Diffusion kan instrueres, med tekstlige spørsmål. Programmet bruker en database med bilder for å lære å generere nye. Så når du har skrevet teksten, lager programmet en prosess, og basert på bildene i databasen lager maskinen et nytt bilde.
– Regulering vanskelig.
Michael Puntschuh er forsker, foredragsholder og forkjemper for menneskerettigheter i vår digitaliserte verden. Han er en samfunnsviter som jobber med spørsmål om menneskerettigheter på nett og teknologisk styring, samt andre samfunnsmessige og juridiske aspekter ved digitale teknologier. Arbeidet hans er for tiden fokusert på kriterier for design av algoritmiske systemer, offentlig innovasjon, digital og AI-etikk og algoritmisk mediert diskriminering. Han brenner for å forklare og diskutere digitalisering og dens effekter på samfunnet. Puntschuh er medlem av Norsk råd for digital etikk, AI Ethics Impact Group, hvor han jobber på et AI Trust Label, og A(i)lliance ved Goethe Institute.
– Spørsmålet er hvor bildene kommer fra? Det er 2-3 milliader bilder som scannes og brukes i prosessene. De må komme fra et sted. Selskapene bryter opphavsretten, men det ser ikke ut til at det er så relevant for de. Dette er en totalt uløst sak. DALL-E og Shutterstock har riktignok inngått et samarbeid for å komoensere skaperne. Jeg er litt overrasket over at ingen er bøtelagt enda, fordi deisse utfordringene er ikke besvart av selskapene, forteller Puntschuh.
– Man kan ikke bruke opphavsrettsbeskyttet musikk uten videre. Men på illustrasjonsfeltet der har det ikke skjedd noenting i den duren, fortsetter han.
Bannister tok opp tråden igjen.
– Har ikke kunsten en en egen sjel? Er ikke det et argument for å holde tradisjonell kunst gående? Ai kan demokratisere, men folk må være skeptiske her.
Sam Bannister
Er Ai egentlig intelligent?
Puntschuh gikk så til kjernen av en av kveldens store spørsmål.
– Stable diffusion (en type Ai, Red. Anm.) er ikke intelligent. Den er ikke kreativ, og kan ikke skape noe fra løse luften. Den bruker eksisterende bilder til å fremkalle noe, men maskinen kan ikke være medfølende.
– DALL-E for ett år siden var komisk, tilføyer Renberg.
Han innledet deretter et resonnement om at tjenester som Midjourney vil ha feedback, at det kanskje er snakk om en avansert form for datainnhøsting av oss brukere.
Paneldeltager Stener Torgersen Vaagland er mer optimistisk.
– Alle gir feedback, data, gratis. Ting blir dermed veldig mye bedre veldig raskt.
Vaagland er av dem som mener at vi ikke kan utelukke at en maskin faktisk kan være kreativ.
–Hvorfor kan ikke Ai lære kontekst og etikk? Er det ikke bedre å forvente at Ai kan være kreativ?
Bannister fortalte at han har gått fra å være teknologi-optimist tilk å være teknologi-pessimist.
– Spørsmålet er om vi egentlig trenger kunstnere lenger? Jeg mener at svaret er ja, det trenger vi. Mer enn noensinne. Illustratører belyser verden.
Puntschuh anbefaler alle å lese boken "Caps Lock", og avsluttet seansen optimistisk.
–Ai vil alltid forbli et verktøy. Mennesker kommer til å behøves for å bruke dette verktøyet. Jobben til designere kan forandres, kanskje det er de som skal bruke det, som en slags kurator for datasettene. Bestemme hvilke bilder som skal inkluderes i modellen. Nylig vant et Ai-generert bilde en design-konkurranse. Vinneren ble konfrontert med dette "jukset", men han argumenterte mot konklusjonen at det dreide seg om juks, fordi han jobbet med det i hele to uker, med tekst og prompts.
– Jeg tror det vil være mulig å lage krative roboter, avslutter Vaagland.
Renberg fortalte til Journalen at regulering må skje i samarbeid med de store aktørene.
– Norge er for lite, men EU kan få gjennomslagskraft. Så er det sånn at hvis man eier et museum som stiller ut kunst, så har museet rettighetene til avfotografering av kunsten. Så her er det store institusjoner som kan være med. Ikke bare blankøyde kunstere.
Tegneserieskaper har liten tro på at det juridiske kommer på plass.
Journalen spurte også den norske tegneseriekunsteren @toloulose aka Katrine Bryn om hennes syn på saken.
– Jeg har ingen større kunnskap om AI-verktøyene foruten det jeg har sett delt rundt i kunstnerforum. Så klart føler man seg til en viss grad truet av det, på samme måte som AI kan virke truende for mange arbeidsoppgaver. Jeg kan kun snakke om tegneserier, for det er primært det jeg holder på med. AI kan nok løse problemene som mange tegneserieforfattere sliter med, nemlig å få tegneserietegnere. Men da blir fort tegneserietegnere overflødige, forteller hun.
– Jeg tror teknologi utvikler seg mye raskere enn vi får det juridiske på plass, så jeg har ingen tro på at det er så mye vi får gjort. De jeg kjenner som kjøper kunst, gjør det for å støtte kunstnere, og det tror jeg vil fortsette med. Men på nett tror jeg AI kommer til å ta mer over, legger hun til.
Arrangør Ramsey forholdt seg diplomatisk under arrangementet, og delte sine tanker i etterkant.
– Jeg er middels nøytral – hver gang en ny teknologi kommer ut, vil det alltid være fordeler og ulemper med den. Begrensninger og muligheter, personlige preferanser og arbeidsflyter. AI-genererte bilder er en forstyrrende teknologi siden den er så skinnende og kul. Så konsumerer allmennheten det i en alarmerende hastighet med lite hensyn til de som det skader: nemlig kreative som har viet livet sitt til å lage selve bildene disse maskinene mate av, forteller Ramsey.
Hva tror du: Vil maskiner arve jorden?
Eller tilbyr menneskeheten fortsatt noe helt unikt som aldri kan erstattes?