Krever beskyttelse av voldsutsatte kvinner
Under parolen "beskytt voldsutsatte kvinner, fjern kravet om fem års botid for permanent opphold", manet MiRA-senteret til kamp mot innvandringspolitikken.
Torsdag kveld samlet aktivister og politikere seg foran Stortinget for å kreve større vern av voldsutsatte flyktningkvinner. Markeringen ble holdt i forbindelse med FNs verdensdag for avskaffelse av vold mot kvinner, den 25. november.
Initiativtagerne til markeringen, MiRA Ressurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, mener at dagens innvandringspolitikk hindrer beskyttelse av minoritetskvinner i voldsutsatte relasjoner. Senteret arbeider blant annet for å fjerne botidskravet for permanent opphold.
Personer som har oppholdstillatelse som flyktning, på humanitært grunnlag, eller ved familiegjenforenelse med personer med slik status, må ha bodd i Norge i fem år for å ha rett til permanent opphold. I slutten av 2020 vedtok den daværende regjeringen å øke botidskravet fra tre til fem år, en endring MiRA-senteret mener bryter med grunnlegende demokratiske prinsipper.
– Regelendringen ble hastet gjennom uten komitebehandling og offentlig debatt. Vi mener det er uakseptabelt at flyktningers rettigheter reduseres til politisk maktkamp og symbolpolitikk, sier nestleder i MiRA-senteret Khansa Ali.
Rammer flyktningkvinner
Ifølge Ali rammer regelverket en gruppe som allerede er sårbare.
– Flyktningkvinner har ikke det samme vernet mot vold i nære relasjoner som andre kvinner. De kan nemlig ikke bare gå fra en voldelig partner, for da risikerer de å bli kastet ut av landet.
Ali peker videre på at flyktninger som har fått innvilget beskyttelse i Norge vil tilbringe flere år i usikkerhet, uten forutsigbare fremtidsutsikter.
– Å leve så mange år i uvisshet om fremtiden, påvirker motivasjonen deres og de reelle mulighetene til å integrere seg i det norske samfunnet.
Vil reversere botidskravet
Samme dag som markeringen, fremla Stortingsrepresentantene fra Rødt Tobias Drevland Lund og Seher Aydar et forslag om å reversere botidskravet, fra fem til tre år. Lund forklarer at de ønsker å fjerne hele kravet, men at de i første omgang kommer med et forslag om reversering.
– Vi ser at kvinner med flyktning- og innvandrerbakgrunn dessverre er overrepresentert blant voldsofre. Disse kvinnene bør få opphold på selvstendig grunnlag, når det finnes dokumentasjon på partnervold.
I likhet med Ali, mener Lund at botidskravet er et hinder for kvinner med flyktning- og innvandrerbakgrunn, som lever i voldelige forhold.
– Når oppholdstillatelse i Norge avhenger av botid, vil dette kunne føre til at kvinner blir i voldelige forhold i ren frykt for å bli sendt ut av landet og miste oppholdet.
Lund avslutter med følgende oppfordring til partiene som ikke støtter forslaget:
– Hvis de andre partiene går inn i seg selv, så burde de støtte forslaget. Partier som programfester at de vil bekjempe vold mot kvinner, er de samme partiene som gikk inn for å øke botidskravet i 2020.
