Kan man legge skylda på fylla?
Ekspertene som Journalen har snakket med er ikke helt enige om svaret. – Du er ikke psykotisk. Du er dritings, sier psykolog.
Forrige uke ble det kjent at samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali har anmeldt den berømte komikeren Atle Antonsen for hatefulle ytringer og hensynsløs atferd. Noen dager senere ble saken henlagt.
"Jeg skjønner at jeg må revurdere mitt forhold til alkohol og hvordan jeg kommuniserer med folk under alkoholpåvirkning. Det er åpenbart at dette står i kontrast til hvordan jeg opplever meg selv".
Dette er blant noe av det Antonsen skrev i sin beklagelse på sin Facebookside, hvor han uttrykker at han ikke anser seg selv som rasistisk.
Men hva tenker ekspertene om dette temaet? Må Antonsen og andre som drikker stå for alt de sier og gjør når de er fulle, eller kan man legge skylda på alkoholen?
Vurderingsevnen blir dårligere
Psykologspesialist Kari Lossius, som har arbeidet med rusproblematikk siden 1986, mener at man ikke kan "gi fylla skylda".
– Nei, du kan ikke gi alkohol skylda for dine negative handlinger. Med alkohol så mister du vurderingsevnen. Jo mer alkohol du drikker, desto dårligere blir vurderingsevnen, sier Lossius.
– Du er ikke psykotisk. Du er dritings! Du må stå for det du gjør, mener hun.
– Hva skjer med hjernen når vi drikker alkohol?
– Hjernen blir på et vis forgiftet. Det er lite promille som skal til før dømmekraft, tenkeevne, motorikk og andre kognitive ferdigheter svekkes. Jo mer promille, desto mer svekkes de kognitive ferdighetene.
Vanskelig å svare på
Rusforsker og psykolog Fanny Duckert mener at spørsmålet om "fylla har skylda" er komplisert å svare på.
– Det er ikke et spørsmål man kan svare ja eller nei på. Det blir mer et "tja".
– Hva skjer med kroppen når vi drikker?
– Fysiologisk sett får vi dårligere syn og hørsel, vi blir mindre sensitive, vi får mer selvtillitt og vi blir mindre kritiske med tanke på hva vi sier og gjør, forteller hun.
Norske tradisjoner
Duckert forteller videre at man har hatt gamle tradisjoner i Norge med tanke på drikking.
– Tradisjonelt sett er det vanlig at nordmenn drikker lite i løpet av uka, og heller samler det opp til helger og fester. Når vi drikker, så slipper vi hemningene, og terskelen for å slippe seg løs er mye lavere, sier hun.
– Det er en del av den norske kulturen. Det du sier og gjør, gjelder da ikke på samme måte.
Duckert påpeker samtidig at selv om man kan argumentere med "fylla har skylda" som en unnskyldning, kan ikke alkoholen skape noe som ikke er der fra før.
– Det blir en slags formidlingskanal for ting vi egentlig går med inni oss, men vi legger et lokk på det, og punkterer på en måte disse tankene og følelsene.
Systemer i hjernen svekkes av alkohol
Professor Jørg Gustav Mørland er på mange måter enig med det Duckert sier.
– Kan man legge skylda på fylla?
– På en måte er svaret ja. Flere systemer som finnes i hjernen svekkes av alkohol, for eksempel systemer for å demme opp for impulsivitet eller å utøve forbyggende feilkontroll av adferd.
– På en annen side er det som kommer frem under alkoholpåvirkning noe som foreligger på forhånd hos alkoholkonsumenten, bevisst eller ubevisst, mener Mørland, som tidligere har vært divisjonsdirektør for rettstoksikologi og rusmiddelforskning ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Meningene kommer fra deg
– Når man er full kommer man kanskje med noen negative ytringer. Er dette faktiske meninger som man har prøvd å undertrykke? Hvor kommer disse meningene fra?
– Meningene kommer fra deg, men kan nok noen ganger være relativt ubevisste når du er i normaltilstand, skriver Mørland til Journalen.
– Hvordan kan man unngå å gjøre negative handlinger når man drikker alkohol?
– Man burde drikke mindre, subsidiært drikke mer av ikke-alkoholholdige væsker, samt ikke drikke på fastende hjerte og drikke langsommere. Rusen blir kraftigere hvis promillen stiger raskt. Har du oppnådd samme promille en halvtime etter drikkestart en gang, og etter to timer en annen gang der du drakk langsomt, vil rusen være sterkere i første tilfelle, informerer professoren.
Alkoholproblem
Duckert mener at man kan se på to ting for å vite om man har et alkoholproblem. Det ene er når det går utover relasjonene til andre rundt deg. Det andre er når det går utover din egen helse.
– Jeg pleier å si at man har et alkoholproblem når man drikker til feil tid, på feil sted og på feil måte i forhold til referansegruppa, sier Duckert.
Lossius har flere råd til hva man burde gjøre hvis man har et alkoholproblem.
– Du kan snakke med en god venn eller be om hjelp. Det er smart å få behandling, avslutter Lossius.