Kan bli "årets styggeste nybygg"
Nasjonalmuseet er blant de nominerte til Arkitekturopprørets Grøss-medalje. Selv understreker museet at de synes bygget er "uovertruffent."
– Vi har registrert nominasjonen. At det er mange sterke meninger om det nye Nasjonalmuseet, er helt naturlig. Det er et bygg man legger merke til, og et bygg med særpreg, skriver kommunikasjonsdirektør ved Nasjonalmuseet Eirik Kydland til Journalen.
Sammen med 10 andre bygg over hele landet, er Nasjonalmuseet nominert til Arkitekturopprørets Grøss-medalje. På hjemmesidene sine, skriver Ariktekturopprøret at prisen "skal tildeles et nybygg som skjemmer sine omgivelser."
Kritikk før åpning
Nasjonalmuseet åpnet i 2022, men museet har fått kritikk for arkitketuren lenge før åpning. Allerede i 2018, fikk museet kritikk for arkitekturen, ifølge NRK. Kommunikasjonsdirektør Eirik Kydland er allikevel fornøyd med sluttresultatet.
– For oss er det viktig å understreke at vi synes bygget er uovertruffent. Å få et bygg som er reist ene og alene for å ta vare på og vise frem vår felles samling av kunst, arkitektur og design, er et privilegium for oss som jobber her, og for hele nasjonen, sier Kydland.
Juryens beskrivelse av Nasjonalmuseet lyder som følger:
"Gode materialer og en lavmælt utforming har ikke vært tilstrekkelig for å lage et museum som fungerer i byen. Hensyn til sikkerhet og sårbare kunstverk begrenser hvor åpent et kunstmuseum kan være, men her er det gjort ekstra lite for å henvende seg til omgivelsene, på bekostning av en skulpturell og monolittisk virkning som ingen har bedt om".
– Det sier seg selv at det blir diskusjon og debatt. Det er akkurat slik det skal være. Over 600.000 mennesker har besøkt museet etter at det åpnet 11. juni og vi mottar daglig en rekke begeistrede tilbakemeldinger. Det setter vi stor pris på, sier Kydland.
Befolkningen er juryen
Arkitekturopprøret deler ut to priser: Grøssmedaljen og Hedersprisen, som kårer årets styggeste og vakreste nybygg. Saher Sourouri i Arkitekturoppgjøret, forteller at juryen plukker ut de 11 finalistene basert på hvem som har fått flest stemmer i hver landsdel.
– Det finnes mange arkitekturpriser i Norge, men felles for dem er at det deles ut av og til bransjen. Befolkningen er ikke opptatt av disse prisene, og de blir heller ikke tatt med, sier Sourouri.
Med Grøss-medlajen og Hedersprisen, har Arkitekturopprøret sørget for at juryen består av befolkningen.
– Hele Norge kan være med å nominere. Hensikten er å få fokets stemme med i debatten. Vi vil sende et signal om hva befolkningen vil ha.
Aksjonisme
Sourouri forteller at Arkitekturopprøret er en slags folkebevegelse som startet i Sverige. De har vært aktive i Norge siden 2016, og er en form for aksjonisme.
– Kampsaken er at man mener dagens byutvikling i Norge gjøres i stadig mindre grad med fokus på estetikk og skjønnhet. Det fokuseres i altfor ensidig grad på praktiske behov. Det er for lite fokus på at det skal være trivelig for folket, sier Sourouri
Onsdag 23. november skal vinneren av de to prisene kåres. De som nomineres til Hedersprisen, pleier å være glade for nominasjonen, og har en tendens til å komme på prisutdelingen, ifølge Sourouri. Han kan ikke si det samme om de som blir nominert til Grøss-medaljen.
– De som nomineres til Grøss-medaljen pleier ikke å si så mye. Vi har fått enkelte arrogante kommentarer fra arkitektene bak. De vil unnskylde eller bortforklare seg.