Opplevelser fra et okkupert Hebron
I Hebron Palestina ble ledsager ved Kirkens nødhjelp Johans Irgens selv vitne til den israelske statens overdrevne voldsbruk ved grensepasseringer.
Johan Irgens var i Hebron i april, mai og juni 2022. Hebron er den største byen på Vestbredden, og er samtidig, en av de byene med konstant vekst i ulovlige bosetninger av israelske borgere i Palestina. Det er også mye vold ved grensekontroller for alle palestinske arbeidere som må ha tillatelse til å arbeide i Israel.
—For å uskadeliggjøre en som truer en soldat så er det nok med to sterke mannfolk mot en kvinne. De behøver ikke å skyte henne i hodet for å få henne i bakken, sier Johan Irgens.
Han referer seg til en kvinne som ble drept av israelsk politi, mens Johan var der. Han viste bilder av hendelser på foredraget som han holdt fredag 25. november på Deichmanske bibliotek på Nordtvet. Han forteller videre at grunnen til at hun ble drept var at hun tilsynelatende skulle ha truet en israelsk soldat med en kniv. Noe som ikke ble bekreftet. Liket hennes ble liggende på bakken en god stund etter hendelsen.
Irgens kan fortelle at det pr. november har blitt drept 120 personer på Vestbredden i 2022.
—Det er snakk om folk som er drept ved grensepasseringer, inngang til landsbyer, inngang til byer, sier Irgens.
Ingen slutt på ulovlige bosetninger
Da Osloavtalene ble signert i 1993 og 1995 skulle i første omgang alle nye ulovlige bosetninger stoppes i en tre måneders periode. Men det ble bygget mange nye bosetninger i den tre måneders perioden og siden da ble forholdene verre og verre.
—Så i dag er jo Osloavtalen for lengst død. Men rettighetene som Israel fikk den gang, består, og er styrket, forteller Irgens
Irgens fortsetter med å fortelle om den politiske sionismen i landet, og hvordan når denne får våpen og støttes med våpen i en stat, så får det ut over Palestinere.
—For Sionismen har som mål å etablere ett rike, for en rase, ett folk, jødene, sier Irgens.
For Irgens ga tiden i Hebron et tydelig inntrykk av at det var offisiell politikk at noen mennesker var verdt mer enn andre. Han forteller at ordet palestiner og Palestina ikke blir brukt offisielt i Israel. Det palestinske språket som tidligere var et av hovedspråkene i tillegg til hebraisk er det ikke lenger.
—De prøver så godt de kan å viske ut det som måtte være igjen av palestinsk identitet i selve Israel, sier Irgens.
Men Johan Irgens har fortsatt håp for situasjonen og tro på en politisk løsning. Han mener at på sikt er situasjonen slik som den er i dag uholdbar også for Israel.
Et interessant foredrag
For tidligere journalist fra Gaza Asmaa Sarin var foredraget svært interessant.
—Det rører meg personlig som palestiner, sier Sarin.
Hun forteller at det er viktig å få informasjon fra et vitne som har vært der nede. Særlig siden hun selv ikke kan reise dit og kun kjenner informasjonen som kommer frem i nyhetene.