Hamstrer som aldri før
Ifølge en rapport var folk i Oslo dårligst forberedt på kriser. Nå kan det ha snudd.
Krisene har stått i kø og fokuset på egenberedskap i hjemmet har økt. En rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om beredskap, viste at oslofolk var dårligst forberdt på en eventuell, plutselig, krise.
Mye tyder på at innbyggerne i hovedstaden har tatt til seg rådene om å lagre et nødlager for klare seg selv i minst tre døgn. Nå hamster oslofolk vann.
I Oslo har salget på vanndunker hos Jernia åttedoblet seg siden i fjor. På landsbasis har det firedoblet seg.
– Oslo har hatt størst vekst fra i fjor med 723 prosent på vanndunker. I de andre fylkene ligger det på 300 prosent vekst, og 550 prosent vekst på landsbasis, sier kategorisjef i Jernia, Stian Jørgensen.
Salget på batterier, lampeolje, lommelykter og primuser har også økt og øker fortsatt, ifølge kategorisjefen.
– Det var først da krigen i Ukraina brøt ut at salget begynte å øke. For tre uker siden fikk det en ny boost og nå tar det ordentelig av, sier Jørgensen.
Denne uka arrangerer DSB egenberedskapsuke som skal informere folket på å være forberedt på en envetuell krise. For eksempel er ni liter vann per person viktigst for å klare seg helt selv i tre døgn.
Utsolgt
Noen meter lenger bort i gata ligger Clas Ohlson. I butikken er det utsolgt for både primuser, stormkjøkken, kaffekjeler og vanndunker.
– Det er ikke noe tvil om at oslofolk har fokus på beredskap nå, sier butikksjef ved Clas Ohlson i Torgata, Stian Breen.
– Folk kjøper også batteridrevne radioer og lykter, legger Breen til.
De fleste som kjøper de nå utsolgte varene er eldre mennesker. Butikksjefen opplyser om at det er få med typisk studentalder som kommer for å kjøpe inn til hjemmeberedskap.
Har ikke plass
Student, Oscar Meland Eriksen (21), har ikke plass til et beredskapslager hjemme.
– Jeg har tenkt på at jeg bør ha noe i tilfelle det skjer noe, men det er ikke plass, sier Meland Eriksen.
Forledrene hans er derimot forberedte.
– Jeg kan bare dra til dem, sier studenten som ikke virker særlig bekymret.
Besøkstallene til DSBs nettside, med råd til egenberedskap, har økt i kjøvannet av krigen i Ukraina.
– Vi sett en stor økning i antall besøk, sier pressevakt i DSB, Tore Kamfjord.
Og beredskapslager-lista lang på nettsiden er lang.
– Vi har forståelse for at det for noen kan være utfordrende å skaffe seg alt som står oppført i vårt eksempel til et beredskapslager på sikkerhverdag.no, sier Kamfjord.
Han mener det er lurt å planlegge hvor man kan dra, om man har mangler i sin egen beredskap.
For plassmangel kan bli ett problem når vi skal lagre både vann, mat, varme og lys.
– Hva er et plassmangel-vennlig beredskapslager?
– De to viktigste tingene er vann og varme. Vi anbefaler alle å ha ni liter rent drikkevann i beredskap som er nok til å klare seg uten rent vann i springen i tre dager. Har man liten plass er det kanskje ikke plass til store vanndunker. Da kan man fylle mindre flasker og lagre de i skap, under senga eller andre steder hvor det er litt ledig plass, sier Kamfjord.
Han legger til at alle bør ha noen varme klær og pledd i tilfelle strømmen blir borte. I tillegg bør man ha en plan for hvor man kan dra, til noen med vedovn, dersom strømmen er borte i lengre tid.
– Hvorfor skal man prioritere å ha et beredskapslager?
– Alle bør ha en viss egenberedskap, også studenter. Det er fordi det kan komme til nytte i mange ulike situasjoner, for eksempel hvis strømmen blir borte eller bakterier i drikkevannet gjør det udrikkelig. De som har tenkt gjennom hvordan de skal klare seg, og gjort noen forberedelser, står bedre rustet til å komme seg gjennom mange ulike hendelser. Dessuten bidrar man da til at nødetatene kan prioritere å hjelpe dem som virkelig trenger hjelp, svarer Kamfjord.