Kollektiv transport er ikke tilrettelagt funksjonshemmede
De fleste tenker ikke over alle barrierene folk i rullestol møter hver eneste dag: – Det er kunnskapshull, fordommer og barrierer som er nødt til å brytes ned for å få et likestilt samfunn, mener Ida Hauge Dignes (26)
Ida Hauge Dignes trenger rullestol for å bevege seg rundt, og møter på barrierer hver eneste dag. Hun skriver en master på UiO i Statsvitenskap, og er avhengig av kollektiv transport. På instagram har hun delt flere videoer der hun illustrerer barrierene hun møter når hun tar t-banen.
Avhengig av hjelp for å ta t-banen
For å komme seg av og på t-banen, er funksjonshemmede ofte avhengig av hjelp. Dignes beskriver det som en risikosport å komme seg av og på t-banen.
– Jeg møter på en kjede av barrierer når jeg reiser hjemmefra på Bjølsen, til universitetet på Blindern. Det er fortauskanter og redusert asfaltering. For å komme meg av t-banen ved skolen, må jeg ta fart og hoppe med stolen. Ofte går det ikke som det skal, og jeg sitter fast i sprekken. Da må assistenten min eller andre reisende hjelpe meg ut. Det er skummelt og ubehagelig hver gang, sier Dignes.
Mange perronger har stor avstand og høyde mellom toget og perrongen, og avstanden gjør at rullestolen setter seg fast i den store sprekken
– Det er veldig skummelt når jeg tar t-banen alene hjem midt på natten. Hva om ingen andre er på t-banen og kan hjelpe meg? Jeg må kunne ta buss og t-bane uten assistent.
Dignes forteller at t-banestoppet på Nationalteateret er desidert den verste. Mange perronger har stor avstand og høyde mellom tog og perrong. Hun må planlegge hvilke stopp hun kan gå av på,.
– De har tilrettelagt på blant annet Ullevål Stadion og Brynseng. Det er veldig bra, men absolutt ikke godt nok. Der har Sporveien hevet perrongen, slik at det er enkelt av- og påstigning er enkelt, sier Dignes.
For å komme seg til skolen, må studenten ta t-banen til Forskningsparken.
– Der er det helt elendig. Vi er godt inn i skoleåret allerede, og Sporveien burde har tilrettelagt for at det skal være en trygg jobb- og skolereise for alle. Det er skummelt og ubehagelig hver eneste gang jeg reiser til skolen.
Bruker Instagram for å påvirke
Dignes har skrevet kronikker og deltatt i demonstrasjoner for å belyse diskrimineringen folk med funksjonshemninger opplever. På Instagram har hun delt flere videoer der hun illustrerer hvordan det er å komme seg av og på t-banen med rullestol.
– Jeg kaller meg selv aktivist og er veldig opptatt av rettighetene til funksjonshemmede. Jeg har begynt å bruke instagram for å påvirke. Det er gøy å kunne finne nye plattformer å være aktivist på, sier hun.
Studenten forteller at det er mange som ikke tenker over alle barrierene funksjonshemmede møter på i hverdagen.
– Mange ser ikke gapet mellom t-banen og perrongen. De skjønner ikke hvor ille det er, før de ser meg. Det er en av grunnene til at jeg deler på instagram, for å gjøre folk mer bevisste.
På de gamle trikkene er det ikke mulig for rullestolbrukere å komme seg på. I 2021 kom det nye trikker som skal gjøre reisen tilgjengelig for alle. Innen 2024 skal 71 nye trikker være byttet ut med de gamle. I dag er det kun noen få trikker det er mulig å komme seg på med rullestol.
– Man føler at alt er sin egen feil, siden samfunnet ikke er tilrettelagt deg.
Dignes er glad for de nye trikkene, og var en av dem som fikk prøvekjøre dem i Barcelona før de kom til Norge. Hun prøver å legge press på Sporveien, slik at tilretteleggingen på t-banen skal bli like bra.
– Jeg vet at de er i gang med å kartlegge og tilrettelegge. Men vi må likevel presse på, for det tar for lang tid, og det handler om liv, sier Digstad.
Norges lover tillater diskriminering
Personer med funksjonsnedsettelse utgjør den største av Norges minoriteter. Norge har inkorporert FN sine konvensjoner om kvinne-, barne- og rasediskriminering. Den eneste diskrimineringskonvensjonen som ikke er inkorporert, er den som sikrer rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) . I 2013 ble CRPD ratifisert i Norge, det vil si at Norge forpliktet seg politisk og folkerettslig til å følge konvensjonen. Det betyr likevel ikke at den har blitt en norsk lov.
– Så lenge det ikke er en del av den norske loven, så mener jeg samfunnet går glipp av en del ressurser. Folk anerkjenner ikke rettighetene våre på lik linje som andres. Jeg tror grunnen til at diskrimineringskonvensjonen ikke er integrert i norsk lov, er fordi folk har et annet syn på oss. De tenker på oss som pasienter, brukere, eller som annenrangsborgere, forteller Dignes.
Det er ikke bare på kollektiv transport funksjonshemmede møter barrierer. 75% av alle inngangspartier i offentlige bygg er ikke tilgjengelige for folk i elektrisk rullestol.
– De legitimerer diskrimineringen med å si at det er for dyrt. I loven står det at om det er en uforholdsmessig stor byrde å tilrettelegge, så kan de la være å gjøre det. Derfor er det nøvendig at CRPD blir implementert i norske lover.
Ulike barrierer ut i fra funksjonshemning
Mirnesa Balagic (31) er blind. Hun har uttalt seg flere ganger i media om barrierene hun møter på. I en e-post til Journalen, skriver hun at det er mange forskjellige problemer du møter på, avhengig av funksjonshemning.
– For rullestolbrukere er det hensiktsmessig å bygge plattformen på nivå med transportmiddelet. For synshemmede er det viktig med tydelig annonsering, både innvendig og utvendig. For hørselshemmede er det viktig med god informasjon på skjermene. Som blind opplever jeg at det er krevende å finne riktig trikk eller buss når de kommer. Dette fordi man kan oppleve at tre busser stopper etter hverandre og deter veldig liten tid til å finne ut hvilken buss som er den jeg skal ta.
Balagic mener at det aller viktigste å tilrettelegge er at det lar seg gjøre å komme fra A til B med kollektiv transport. Hvis du skal reise med t-banen, må både av- og påstigning være trygt.
– Jeg tror ikke det vil være mulig å tilrettelegge alle tranportmidler og stasjoner, og derfor er det viktigste at det lar seg gjøre å reise kollektivt med minimum ett transportmiddel,.
Ikke funksjonshemningen som senker livskvaliteten
Studenten forteller at til tross for funksjonshemningen, lever hun et godt liv. Hun er snart ferdig med master, har gode venner, familie og kjæreste.
– Hvis jeg hadde valgt, så hadde jeg kanskje valgt å gå, fordi da slipper jeg alle barrierene i samfunnet. Dersom det ikke var for barrierene, vet jeg ikke om jeg hadde valgt å gå Jeg har ikke et dårlig liv, men barrierene gjør at jeg blir satt til side i samfunnet. Jeg blir ikke like mye verdt.
Journalen har ikke lyktes i å komme i kontakt med Sporveien, men Sporveien forteller til VårtOslo: «Vi er veldig obs på problematikken, og jobber med det, men det er tidkrevende. Det innebærer at hele perrongen må flyttes, og det er ikke alltid like lett å få til. Det vil være en milliardinvestering. Kollektivtrafikken skal være for alle. Men vi møter også på problemer siden tidligere generasjoner ikke var fullt så bevisste på disse tingene. Det er en lang jobb, men vi er i gang. Dessverre er vi i en situasjon der vi også har en diger økning i strømutgifter. Da tar det litt lenger tid, men det er et mål å komme dit».