Vinterdepresjonen er i anmarsj
Hver høst kryper den fryktede vinterdepresjonen inn på folket, og gjør hverdagen tung og mørk. Hvordan påvirker mørketiden studenter, og hva kan man gjøre for å få det bedre?
Vinterdepresjon påvirker opp til en halv million nordmenn, og enda flere får symtomer. Tilstanden skyldes trolig mangel på sollys, skriver NHI i en artikkel om temaet. Sypmtomene de fleste føler på er at man blir sliten, trøtt og nedstemt.
Tora Brøyn er en av de som kjenner på at mørket påvirket humøret hennes.
— Jeg blir jo veldig melankolsk når mørket kommer, og da blir jeg bare tidligere melankolsk på dagen enn på sommeren. Og det er et problem.
—Er det er tidspunkt hver dag der du kjenner at melankolien setter inn?
—På skolen er det ofte mellom fire og fem, for da begynner det å bli mørkt, og det ser man veldig godt når man sitter her. Hjemme er det nok mer rundt klokka sju, kanskje. Da "hitter" det.
— Føler du at dette humøret påvirker prestasjonen din på skolen?
— Eh, ja. For eksempel da jeg satt her i går og jeg sa «nå må jeg begynne å komme meg hjem, det begynner å blir mørkt», da klarer jeg ikke sitte her. Så det gjør for så vidt det. Fordi jeg gjorde mindre skole fordi jeg måtte hjem.
Brøyn forklarer at hun får fnatt av å sitte og jobbe når hun føler at det er på tide å dra hjem. Og når det blir mørkt, er det på tide å dra hjem.
— Hva med det sosiale?
— Litt. Sånn som at jeg hadde en venninne som skulle komme på besøk, og hun syntes det var litt mørkt, og da var klokken halv seks. Da måtte jeg minne henne på at hun måtte tenke på hvordan det ser ut når det er sommer, og klokken er halv seks. For da er det jo helt lyst, og da synes man jo ingenting er for sent.
— Har du noen tips?
— Tenk på hvordan det hadde sett ut hvis det var juli måned. Det hjelper veldig, det der med «åja, det er bare mørkt, det er ikke seint.»
Gjør noe hver dag
Andrea Evjen påvirkes også av mørket og nedtsemtheten det fører med seg. Hun forteller at hun merker det hver vinter.
—Når våren kommer, så sier jeg til meg selv «neste vinter, da må jeg liksom minne meg selv på at jeg ikke er deprimert på ekte, og at det bare er vinteren og mørket.
— Hvordan påvirker mørket deg?
— Jeg må minne meg selv på at selv om det er mørkt, så trenger ikke livet være trist. For jeg merker at det påvirker humøret mitt veldig. Jeg blir ikke mer negativ, men ting virker mer slitsomt når det er mørkt. Dørstokkmila blir lenger, føler jeg.
— Hvordan påvirker det deg på skolen?
— Hvis du starter tidlig på skolen, og sitter her hele dagen, så er det jo mørkt når du kommer til skolen, og mørkt når du drar hjem. Da får du lite dagslys, så det kan jo være litt demotiverende av og til, at man kanskje føler at man må kjappe seg litt ut og få litt ut av dagen når det er lyst.
I likhet med Brøyn, merker også Evjen at dagene oppleves som kortere og mindre produktive ut.
—Og så er det jo litt trist når man drar hjem og klokken liksom er fire-fem, og så er det bekmørkt. Da føler man at dagen er over.
Evjen forteller at hun prøver å gjøre noe hver dag, for å ikke bare være alene.
— Fordi da er jeg redd for at jeg skal bli sånn «åh, hva er meningen med livet?», og tenke på de tingene. Og det sliter jeg ikke med når det er lyst ute, men når det er mørkt ute så blir det tristere å sitte inne. Man kan jo tenne litt stearinlys og prøve å gjøre det hyggelig, så det er jeg veldig dårlig på egentlig.
— Hva er ditt tips?
—Mitt tips er å huske at dagen ikke er over, og å prøve å gjøre litt hyggelige ting hver dag. For hvis du drar hjem rett etter skolen og sitter på rommet ditt i mørket resten av kvelden, så blir det veldig deprimerende.
Mangel på sollys
Trøttheten kommer av mangelen på sollys. Når man sover, produserer hjernen "søvnhormonet" melantonin, og når nettene blir lengre på natta, får man bare enda mer melatonin - man blir altså trøttere.
En annen ren medisinsk forklaring på vinterdepresjon er at man rett og slett ikke produserer like mye serotonin på vinteren, da serotoninproduksjonen i hjernen stimuleres av sollys.
I artikkelen råder NHI til å oppsøke lys for å forebygge vinterdepresjon. Vær ute når det er lyst, ha masse lys der du bor, og reis til syden. De tipser også om å bevege seg, og til å sove godt og mye.
Dessverre kan man ikke alltid rekke sollyset, eller reise til syden. Derfor kan lysterapilampe være en mulig løsning.
Lysterapilamper er en ny type teknologi som er ment for å hjelpe tilstander som vinterdepresjon. Behandlingen går ut på å sitte foran lysterapilampe i en viss tid for å gi hjernen følelsen av sollys slik at du "våkner", skriver lege Bjørn Bjorvatn i en artikkel på nettdoktor.no.
Lysterapi kan hjelpe
En av de som skal gi lysterapi en sjanse er student Kamila Kocur. Hun kjøpte lampen for to dager siden, men selv om man skal gi lampen tid til å funke, føler hun allerede at det hjelper litt.
— Hvorfor har du kjøpt en lysterapilampe?
— Fordi jeg var desperat, og hadde lyst til å prøve noe nytt uten å gå på antidepressiva.
— Selv om jeg ikke vil innrømme det, blir jeg påvirket av vinteren. Jeg blir engstelig når jeg er alene på vinteren, fordi jeg er redd for at jeg kommer til å gå inn i et svart hull der jeg ikke kan leve slik som jeg kan på våren. Jeg vil ikke at det skal styre livet mitt. Jeg blir trøtt, jeg mister matlysten, jeg har null sosial energi.
Hun forteller at hun ikke tror lampen kommer til å fikse alt, men at hun håper at den kan hjelpe med energinivået hennes.
— Hvordan føles den ut å bruke?
— Man føler varme på kroppen, som sola. Det føles ut som at sola kysser meg, sier Kocur.
Selv om lampen føles bra, er det noen bivirkninger. Kocur forteller at hun ble litt kvalm den første dagen hun brukte den, og at hun fikk litt hodepine - men at det har blitt bedre for hver dag. Hun anbefaler å vende ansiktet mot lampen for at lyset når øynene dine, slik at hjernen får serotonin-stimuleringen. Hun tipser om å bruke den i minst en halvtime.
— Det er i de siste minuttene at jeg får den følelsen av at sola kysser meg.
