Voksne med seksuelle tanker om barn får hjelp
Helsedirektoratet har opplevd en dobling av henvendelser etter kampanjen Det finnes hjelp startet.
Siden september 2020 har Helsedirektoratet hatt kampanjen Det finnes hjelp, et lavterskeltilbud til voksne med seksuelle tanker om barn. Nettsiden består av en chattetjeneste, og man kan få behandling på poliklinikk.
Bred kampanje
Kampanjen er sendt ut bredt, og mange har kanskje sett plakatene på t-banestoppene, eller hørt den som Spotify-reklame. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet Johan Torgersen forklarer at kampanjen er hovedsakelig rettet mot menn i alderen 18 til 35 år, men behandlingstilbudet er for alle med selvidentifiserte seksuelle tanker om barn. Tilbudet retter seg spesielt mot de som har disse tankene uønsket. Norge er et foregangsland med en slik nasjonal kampanje.
Tilbudet ble lansert i september 2020, og det har vært jobbet med å åpne klinikker i alle landets helseregioner. Først i slutten av 2021 stod dette klart.
– Kommunikajonsaktivitetene var mindre og mer regionalt innrettet i 2020 og 2021, sier Torgersen om hvorfor mange ikke har hørt om kampanjen før nå.
Torgersen forteller at de har fått positiv respons på blant annet sosiale medier. Han sier at Helsedirektoratet har tall på at rundt 110 000 mennesker har seksuelle tanker om barn.
– Budsjettet på 7,7 millioner kroner er en liten kostnad dersom vi lykkes med å forebygge bare ett overgrep, forteller Torgersen.
Hvor mye dette tilbudet endrer samtalen rundt pedofili har de ikke noen konkrete svar på ennå.
– Vi opplever at det er en forståelse for behovet for tjenesten, sier han.
Dårlig livskvalitet
Martin Sjøly er psykolog og jobber med dette tilbudet. Behandlingen foregår på en poliklinikk og starter med en kartleggelse av pasientens bakgrunn. Han forklarer at mange av de som søker hjelp også har dårlig livskvalitet. Det som går igjen er følelsen av skam
– Mange føler skam, ensomhet, sosial isolasjon og vansker med å regulere følelser, forklarer Sjøly. Han forteller også at mange har hatt en vanskelig bakgrunn, med mobbing eller omsorgssvikt.
De fleste har kort behandlingstid, men noen har også lengre.
– Vi identifiserer faktorer som tilsier økt risiko for overgrep og skreddersyr et tiltak som reduserer risiko, sier Sjøly. Videre forklarer han at de hele tiden har fokus på å bedre pasientens liskvalitet.
Målet med behandlingen er at det skal forebygge framtidig skadelig seksuell atferd.
– Viktige temaer er stressmestring, følelsesregulering og strategier for å håndtere uønskede seksuelle følelser og impulser, forklarer Sjøly.