Bør flere plasseres i lavsikkerhetsfengsel?
Jussbuss inviterte til debatt på Deichman Grünerløkka.
Tirsdag 28.februar inviterte Jussbussen til debatt om bruk av lavsikkerhetsfengsel foran høysikkerhetsfengsel. Jussbuss er en forening ved Universitetet i Oslo som gir gratis rettshjelp i enkeltsaker, og er drevet av jusstudenter.
I dag blir domfelte plassert direkte i fengsel med høyt sikkerhetsnivå ved innsettelse, uavhengig av om dommen er på 20 dager eller 20 år. Det finnes derimot et unntak dersom dommer er på 2 år eller mindre. Da skal kriminalomsorgen vurdere hvorvidt domfelte kan innsettes i lavsikkerhetsfengsel. Domfelte med lenger dom enn to år blir alltid plassert i høysikkerhetsfengsel, uavhengig om det er sikkerhetsmessig nødvendig.
Jussbuss skriver at de selv mener en slik toårsregel er ufornuftig ressursbruk, da de mener mange innsatte utgjør en lav sikkerhetsmessig risiko og heller bør sone i lavsikkerhetsfengsel.
Samtidig er det flere som argumenterer for at det kan være vanskelig å forsvare at innsatte som har begått alvorlige lovbrudd plasseres i lavsikkerhetsfengsler. I tillegg mener mange at hensynet til sikkerheten til andre samfunnsborgere bør veie tyngst.
Ønsker å heve grensen til 5 år
Johan Lothe, leder av organisasjonen Wayback og tidligere innsatt, er tilhenger av å heve grensen på hvem som soner på lavsikkerhet og hvem som soner på høysikkerhet. Han mener flere egner seg til lavsikkerhetssoning.
– Noen skal på høysikkerhet fordi de er farlige. Men jeg opplever at de fleste som er såkalt "farlige", er rolige og greie under soning. Det er svært få hendelser i norsk kriminalomsorg.
Han legget til at det er store forskjeller på høysikkerhetsfengsler og lavsikkerhetsfengsler, noe han selv opplevde da han sonet. Lothe nevner at mengden isolasjon i høysikkerhetsfengsler påvirket han som person da han sonet sin dom.
Høysikkerhetsfensel versus lavsikkerhetsfengsel
Høy sikkerhet: Et fengsel med høyt sikkerhetsnivå (også betegnet som lukket fengsel) har mur eller høyt gjerde rundt fengselsområdet. Alle dører er i hovedsak låst. Når de innsatte ikke er i arbeid, på skole eller deltar i fritidsaktiviteter under kontroll av fengselsbetjentene, er de innelåst på sine celler.
Lav sikkerhet: Fengsel med lavere sikkerhetsnivå (også betegnet som åpent fengsel) har færre fysiske sikkerhetstiltak enn fengsler med høyt sikkerhetsnivå, men det har vanligvis gjerde rundt fengselsområdet, og innsatte har ikke lov til å forlate området.
Hentet fra: Kriminalomsorgen.no
– Jeg gikk fra å være en veldig sosial person til at jeg fikk sosial angst og synes det var vanskelig å være med andre. Jeg kom etter hvert til lavere sikkerhet, der trengte jeg to uker på å gå rundt uten å prate med folk før jeg kom tilbake til meg selv, sier Lothe.
Han sier videre at han selv ble veldig skremt over hvor vanskelig overgangen var, og at det her ifnnes forbedringspotensiale.
En utfordring
Jan-Erik Sandlie, assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI), sier seg enig i at at isolasjon i høysikkerhetsfengsler er en utfordring i kriminalomsorgen.
– Vi har heldigvis klart å fått ned omfanget av isolasjon, men vi er på ingen måte i mål.
Sandlie er også enig i at mer individuell tilpasning bør diskuteres mer.
– Jeg tror utviklingen nå er at vi i for stor grad har hatt for generelle regler, og for lite individuelle tilpasninger.
Står i et spenningsforhold
Andreas Sjalg Unneland, Stortingsrepresentant fra SV, var en av deltagerne på debatten. Han sier at det er et vanskelig spørsmål å håndtere politisk i og med at det er ulike hensyn som står opp mot hverandre.
– Vi står i et spenninsgsforhold. Mennesker som settes i fengsel skal rehabiliteres, samtidig som noen mennesker utgjør en risiko fordi de har gjort farlige ting og må skjermes fra samfunnet, sier Unnerland.