Lekent på Litteraturhuset

På nordsamisk heter kråke garjá, og kråkejoiken barna lærte på Litteraturhuset, brukte det nordsamiske navnet i teksten. Sammen med den tradisjonelle "kra-kra"-lyden, dannet "garjá-garjá" grunnstammen i joiken. Barna lærte seg uttrykket på null komma niks. 

Kappløp og kråkejoik

I anledning den samiske nasjonaldagen 6. februar, hadde Litteraturhuset satt opp den musikalske fortellerstunden "Kappløp og kråkejoik". På scenen stod duoen Marianne Sundal og Viktor Bromstad. De har samarbeidet en god stund, og kommer i dag til Oslo etter å ha reist på kryss og tvers i landet. 

Fylkesjoiker

Viktor Bomstad, fra Storfjord i Troms, er selv nord-samisk, og har nylig fått det ærefulle oppdraget å være fylkesjoiker i Troms og Finnmark. Han har studert ved Musikkhøgskolen i Oslo, hvor han skrev masteroppgaven "Joik som utgangspunkt for improvisasjon". 

På spørsmål om hvorfor han har valgt å lage en kråkejoik, sier han at dette er fordi kråka har en karakteristisk lyd barna kjenner og lett kan imitere. 

Kråka har ingen spesiell plass i samisk fortellertradisjon, kan Bomstad fortelle. Skjæra derimot er tilstede i mange samiske sagn, og blir av flere samer ansett som en nyttig venn. 

Hvordan bjørnen mistet halen sin

Med seg denne lørdagen, har han formidleren Marianne Sundal. Hun forteller om hvordan bjørnen mistet halen sin, og hvordan reven fikk hvit tupp på halen.

Noen av barna har dristet seg til å sitte på puter foran scenen, mens foreldrene sitter lenger bak i salen. Marianne Sundal får med seg barna i fortellingene sine; de roper høyt når hun spør:

– Hva tror dere skjedde med bjørnen?? 

Lørdagsunderholdning

Barn ned i 2-3-årsalderen lever seg inn i fortellingene med store øyne, og lærer seg lett en samisk joik. Om bakteppet er en kjeller midt i Oslo sentrum, får den fredfulle joiken publikum til å ta en pause fra storbyen, og bli med inn på vidda.