Enstemmig vedtatt på Stortinget
Samstemt finanskomité får gjennomslag for avgiftsfri donasjon av overskuddsmat fra cruiseskip.
1. februar fremmet FrP-representantene Hans Andreas Limi og Silje Hjemdal et forslag om en fritagelsesordning fra toll og avgifter, om cruisesrederier eller skipshandlere ønsker å donere overskuddsmat til veldedige formål. Forslaget ble vel tatt i mot, og knapt ni uker senere la finanskomiteen frem sin innstilling. Innstillingen hadde litt flere forbehold enn det opprinnelige representantforslaget til FrP, på grunn av norges forbindelser i EØS-avtalen og ivaretagelse av nasjonal matsikkerhet. Likevel åpnet komiteen og statsråd Trygve Slagsvold Vedum (Sp) opp for en vurdering av handlimsrommet Norge har til å gjennomføre avgiftskutten.
Ingen ønsker matsvinn
Under fremleggelsen av komiteens innstilling var Stortingssalen fylt med ros og skryt på tvers av partier. Alle representantene ytret at dette er et viktig tiltak, og flere uttalte seg om at det er spsielt viktig i den økonomiske situasjonen vi befinner oss i nå.
— De fleste i Norge klarer seg bra til tross for at verden rundt oss er dramatisk. Men så er det også de som opplever at økonomien ikke strekker til. Dette kommer veldig tydelig frem når vi ser den økte overgangen til matsentralene den siste tiden. For selv i verdens rikeste land er det også noen som trenger hjelp, åpner saksordfører Benjamin Jakobsen (Ap) med.
Videre peker både han og andre representanter på at matsvinnet som skjer på cruiseskip også er problematisk fra et miljøperspektiv, og at et slikt tiltak vil kunne hjelpe på Norges mål om å halvere matsvinnet med 50% innen 2030.
Vararperesentant Per Martin Sandtrøen (Sp) understreker at ingen vil kaste fullt spiselig mat og at det er et stort øsnke både fra stortinget, regjeringen og finsansministeren om å bekjempe matsvinn.
— Det er uansett synd om unødvendig mye mat blir kastet. Regjerin ønsker dermed nettopp å bekjempe matsvinn. Vi er enige i at avgifter ikke bør føre til at overskuddsmat bør bli kastet dersom det kan deles ut på veldedig grunnlag. Statsråden har gjort det klar at han i utgangspunktet er enig i at overskuddsmat fra cruiseskip på norsk sokkel bør kunne doneres uten å være avgiftspliktig, sier han.
Strenge regelverk
Likevel er Norge bundet til flere regleverk via EØS-avtalen, noe både komiteen og Vedum har trukket frem at må avklares før tiltaket kan trå i kraft. Dette går i hovedsak ut på at man i Norge og EU-land har strenge krav på kontroll av matvarer, spesielt animalske produkter, for å sikre matsikkerheten. Disse kravene er ikke like strenge på cruiseskip som holder seg til på internasjonalt farvann, noe som problematiserer omsetningen og doneringen av maten på norsk sokkel.
— I innstilingen vsier komiteen helt korrekt at norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å følge EUs regelverk. Dette gjelder særlig inennfor visse risikogrupper som kjøtt, egg, melk og honning. Disse reglene skal sørge for at mat som importeres fra tredjeland, det vil si land utenfor EØS, oppfyller dyrehelse- og folkehelsigmessige krav, oppsummerer vararepresentant Sandtrøen.
Flere representanter viser til at landbruks- og matministeren Sandra Borch (Sp) har vist spessiell interesse for å undersøke handlingsrommet i EU/EØS-regelverket.
— Vi er forpliktet til å ha trygg og god mat i Norge, og vi har heldivis trygg og god mat i Norge. Vi har også forpliktet oss i et felles vetrinært regelverk som mattilsynet følger opp. Derfor er det som landbruks- og matministeren sier, at hun øsnker å se og undersøke på best mulig bevis hvilket handlingsrom vi har, for at den maten også skal kunne brukes istedenfor å kastes, forteller finansminster Vedum.
Sandtrøen minner også på at grunnlaget for dette ligger i et ønske om god helse og matsikkerhet.
— Mange kan nok oppleve at disse reglene er byråkratiske, men samtidig så skal vi huske på at regleverket er laget med et mål om å opprettholde folkehelsen og dyrehelsen, sier han.
Ikke umulig
Forslagsgiver Hans Andreas Limi (FrP) håper likevel å finne løsninger med inspirasjon fra andre EU-land som har tatt imot avgittsfrie matdonasjoner fra cruiseskip tidligere.
— Det er ingenting som tyder på utfordinger i forhold til EU- og EØS-regelverket med donajson, for vi ser at det praktiseres i andre europeiske land. Så det bør være fullt mulig å gjennomføre det også i Norge. Da gjenstår det bare å se om det er vilje og evne til å handle for å få en iverksettelse så raskt som mulig, fastslår Limi.
Sandtrøen forteller i sitt innlegg på stortingsmøtet om at dette er noe som allerede utforskes og skal jobbes videre med.
— Mattilsynet har forsøkt å få vite hvilke betingelser som ligger til grunn for disse donasjonene, men vet forløpig lite om det. Landbruks- og matministeren viser videre til at mattilsynet vil fortsette dialogen med andre EU- og EØS-land.
Limi stiller også et spørsmål til finansminister Trygve Slagsvold Vedum om hvor fort man kan forvente en avklaring slik at vedtaket kan settes til verks.
— Det er litt vanskelig for meg å svare på fremdriften i den jobben som mattilsynet skal gjøre på vegne av landbruks- og matministeren, men jeg opplever at også hun er opptatt av å først se hva det formelle handlingsrommet er nå, og eventuelt hva man kan gjøre for å utvide handlingsrommet, svarer han.
Videre, ser det ut til at alle som var tilstede har en positiv innstilling til arbeidet som skal gjøres opp mot vedtaket, noe som speiles godt av det enstemmige Stortinget.