— Ja! Vi kan få slutt på tuberkulose!
Verdens tuberkulosedag markeres hvert år den 24. mars. Etter covid-19 er det den mest dødelige, smittsomme sykdommen, og nå oppfordres det til mer handling.
24. mars 1882 oppdaget man bakterien som forårsaker tuberkulose. Dagen markeres hvert år for å sette fokus på de ødeleggende helsemessige, sosiale og økonomiske konsekvensene av tuberkulose, og for å øke innsatsen mot den globale tuberkuloseepidemien.
Nytt år, nytt tema
I år har Verdens tuberkulosedag temaet: «Ja! Vi kan få slutt på TB!». Kommunikarådgiver i FN-sambandet, Iselin Løvslett Danbolt, mener at sykdommen snakkes alt for lite om her i landet.
— Her i Norge, siden det er en uvanlig sykdom i en norsk kontekst, hører vi altfor lite om tuberkulose. Det viktigste å vite er at sykdommen kan både behandles og forebygges, men den rammer millioner av mennesker. Mye er blitt gjort, men ikke nok!
Covid satte en stopper
Det å få slutt på tuberkuloseepidemien innen 2030 er blant helsemålene i FNs bærekraftsmål.
— 2023 er et kritisk år, som byr på mange muligheter til å øke synlighet og politisk engasjement på FNs høynivåmøte om tuberkulose i 2023, som skal holdes i september. Mange vil da bruke denne dagen til å øke fremgangen i forkant av møtet, forteller kommunikasjonsrådgiveren.
Danbolt forteller at Covid-19-pandemien, kombinert med konflikter over hele verden, har reversert år med fremskritt i kampen for å få slutt på tuberkulose. Det har lagt en enda tyngre byrde på de berørte, spesielt de mest sårbare.
— I januar lanserte verdens heseforbund et viktig råd for å utvikle tuberkulosevaksiner, i håp om å redde millioner av liv, forteller Danbolt.
Samarbeider med andre land
Forbundsleder i Norsk sykepleierforbund, Lill Sverresdatter Larsen, er nå på besøk hos en av deres samarbeidspartnere i Rwanda. Der deltar hun for tiden på seminaret "Nurses: A Voice to Lead - Invest in Nursing to Close the Gap”.
— Rwanda er et av de landene som fortsatt er veldig preget av sykdommen tuberkulose. For meg understreker dette viktigheten av det norske vaksineprogrammet, og viser oss hvor mye en sterk offentlig helsetjeneste betyr, forteller Larsen.
Primært importsmitte
Larsen forteller at de aller fleste som behandles for sykdommen ikke er født og oppvokst i Norge. Primært er det importsmitte som er utfordringen for sykepleierne.
— Helsesykepleiere, sammen med kommuneoverlege og tuberkulosekoordinator har en sentral rolle i tuberkulosearbeidet, både med tanke på informasjon, veiledning, undersøkelse og vaksinering.
Selv om det i Norge kun behandles om lag 150 personer med tuberkulose årlig, bidrar sykepleierne likevel i kampen mot tuberkulose.
—Det er relativt få tilfeller i Norge. Vi sykepleiere har likevel en særlig viktig rolle når vi tar imot flyktninger som ankommer fra andre land.