Kunst under autoritære regimer
Safemuse jobber for et "safe-space" for undertrykte kunstnere. Fredag inviterte de til markering på Riksscenen.
– Nivået for hvor stor del av den globale befolkningen som lever i et demokrati i 2021 var nede på 1989-nivå.
Dette sier styreleder i Freemuse Sverre Pedersen under et faglig innlegg på Riksscenen fredag formiddag.
Kunstnerisk frihet er ikke en selvfølge
Freemuse er en uavhengig internasjonal ikke-statlig organisasjon som tar til orde for kunstnerisk ytringsfrihet og kulturelt mangfold, ifølge nettsiden deres.
Celina Jerman Bright-Taylor har vært daglig leder i Safemuse siden november i fjor. Safemuse er en organisasjon som primært driver korte residenser for kunstnere, og jobber med kunstnerisk ytringsfrihet som tema.
– Vi er en norsk organisasjon, men vi jobber mye internasjonalt med å hjelpe kunstnere som blir truet, forfulgt eller sensurert. De kommer hit til Norge, også jobber vi sammen med de på ulike prosjekter, sier Bright-Taylor.
– Kampen for fri kunst angår oss alle
Ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, var også tilstede på markeringen. I åpningstalen uttrykte hun håp for et fremtidig samarbeid mellom Safemuse og Oslo kommune. Hennes tale, i tråd med Pedersens faglige innlegg, poengterte en negativ utvikling på den demokratiske målestokken.
– Vi lever i en tid der menneskerettighetene, som ytringsfriheten og den frie kunsten, er under press i økende omfang, sier Borgen.
Sara Christophersen fra Peace Research Institute Oslo ledet også en panelsamtale med de politisk fordrevne musikerne Ghawgha Taban fra Afghanistan og Sina Winter fra Iran, som fikk anledning til å dele fortellinger om livet under autoritære regimer.
– Jeg skrev sanger mot taliban, om menneskerettigheter, og spesielt om barn som offer i krigen. Dette var selvfølgelig problematisk i møte med et sterkt sensurert samfunn, sier Taban.
