– Løsningen som kan bringe verden fremover

Mandag 27. april tok helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) imot sykehusutvalget sin utredning om det norske helsevesenet. Utredningen, som kalles Fellesskapets sykehus, fokuserte på styring, finansiering, samhandling og ledelse.

Utredningen ble presentert av Jon Magnussen, utvalgets leder. Magnussen presiserte tidlig at utvalget var enstemmig enige om forslagene, med mindre det ble spesifisert under gjennomgangen at de ikke var det. 

Seks viktige punkt

Punktene Fellesskapets sykehus besto av var: demokratisk og politisk innflytelse, finansiering av sykehusbygg, redusert markedstenkning, helhetlige pasientforløp, mål- og resultatstyring og ledelse.

Angående politisk og demokratisk innflytelse, var det viktig for utvalget at arbeidet skal organiseres på lavest mulig nivå før den tas opp i høyere verv. Et viktig punkt var også at regjeringen må ønske å bidra.

– Reel demokratisk påvirkning krever politisk vilje, sa Magnussen om tema.

Foto: Foto: Skjermdump fra Regjeringen

Finansering er et stort problem

For at et sykehus kan bygge nytt, må de først spare opp 30% av kostnaden selv før de får ta opp lån. Dette betyr at de må drive en lang periode med høye overskudd, og dette utsetter bygning og utnytter personellet. Derfor ønsker utvalget å redusere denne egenkapitalen til 10%.

Siden 1996 har helsetjenesten brukt innsatsstyrt finansiering (ISF). Helsepersonell liker ikke ISF, og denne finansieringen stimulerer ikke til ønsket aktivitet. Utvalget ønsker derfor en ny modell, som skal støtte finansering mellom stat og region. I den nye modellen skal ISF avvikles, og rammefinansiering skal innføres som hovedmodell, og ISF skal kun beholdes som en toppfinansiering.

Bedre kommunikasjon

Et annen viktig finansieringspunkt, var det om forholdet mellom kommunene og helseforetakene. Mange pasienter bruker tjenester på tvers av disse, men finansieringen deres er ikke lik. Derfor vil utvalget sette inn et øremerket samhandlingsbudsjett, som de to forvaltningsnivåene kan disponere slik de vil.

– Vi har en optimistisk tro på at det er mulig å få de to forvaltningsområdene til å snakke sammen. Hvis dette lykkes har vi løst store deler av problemet. Dette er løsningen som vil kunne bringe verden fremover, sa Magnussen om dette forslaget.

Trenger bedre struktur

Utvalget kom også med en oppfordring om å sette inn flere nivåer i institusjonene. Dette er for å redusere antall ansatte per sjef, slik at lederstrukturen blir bedre. De ansatte skal kjenne sjefen sin.

– Den fellesskapsfinansierte helsetjenesten, fellesskapets sykehus, skal være der de som utdanne seg innen helse skal ha lyst til å jobbe. Da må man ikke regulere privat.

Magnussen sa at dette krever at det bygges sykehus som er store nok til at de er gode å jobbe i, og til at man kan bruke personellet bra nok.

– Det krever at kommunene og helseforetakene ser at de er to aktører som har ansvaret for oss, avsluttet han.

Godt mottatt

Utredningen ble tatt vel imot av statsråd Ingvild Kjerkol. Hun sa innledningsvis at regjeringen er åpen for endring i helseforetaksmodellen.

– Utredningen treffer på samfunnets forventinger og behov.

Hun kalte utredningen grundig og oppdatert, og henvendte seg til spesielt finansieringspunktet i sin tale.

Hun sa at regjeringen skal dobbeltsjekke at pengene som er satt til helsetjenesten i statsbudsjettet skal dobbeltsjekkes. Samt skal hun sette av nok en 2,5 milliard kroner, som skal brukes til å blant annet investere i nye sykehus.

De nye sykehusene skal være større, ha ny teknologi. De vil også bruke fagfolks kompetanse bedre.

– Gode prosesser er viktig for å sikre legitimitet, rundet Kjerkol av.