Opplevde hets gjennom hele barndommen

Iqra-Bisharo Ahmed (21) studerer og bor i Oslo. Hun tenker tilbake på tiden da hun vokste opp i Stavanger, og minnes ubehagelige hendelser som har fulgt henne siden hun var barn.

– Jeg opplevde mye hat i oppveksten, forteller Ahmed. 21-åringen bodde i et nabolag der hennes familie var de eneste mørkhudede.

I tenårene startet hun å bruke hijab. Ifølge Ahmed stakk hun seg da mer ut som muslim, noe som førte til at hetsen ble verre.

Men ikke alle muslimer har opplevd hetsen like sterkt som Ahmed har gjort. I den tyrkiske familien Koyuncu har de ikke kjent på hatet på samme måte.

Fjerde dag av ramadan

– Bismillah hir rahman nir raheem, åpner Fahn Koyuncu.

Maghrib-bønnen utføres før fasten brytes.

Den norsk-tyrkiske familien Koyuncu setter seg ved bordet. Sønnene i familien, Emre og Ahmet har besøk av hver sin kompis.

– En stor del av ramadan er gjestfrihet, forteller Emine Koyuncu, og legger til at man raskt blir vant til å faste.

– Det er tungt de første dagene, men etter hvert får man en deilig følelse, sier Emine.

Hun er mor i huset, og sammen med mannen Fahn, har de forberedt kveldens iftarmåltid. På menyen står blant annet linsesuppe, dadler, aubergine med kjøttfyll (karnıyarık), ris og børek.

Årets ramadan er nå på fjerde dag, og familien på Bjerke er godt i gang med fastemåneden. 

Muslimer får mest hets på nett 

Like før fastemånedens begynnelse, kom en rapport om angrep og hat i den offentlige debatten på facebook. 

En analyse utført av Nordic Safe Cities og Common Consultancy har sett på 10,4 millioner kommentarer på Facebook. Kommentarene er tatt fra kommentarfelt til både norske medier, politikere og kjente personer. 

41 000 kommentarer har blitt kategorisert som hatprat som angriper personer sitt kjønn, etnisitet eller religion. Nesten 30% av hatkommentarene er rettet mot muslimer.

– Vi kan ikke bare fokusere på det som er negativt. Vi som muslimer må være klar over at alt som er ukjent er folk redd for. Det ligger i menneskets natur å være redd for det som er fremmed for oss, sier familiemoren.

Et demokratisk problem

Administrerende direktør i Nordic Safe Cities Jeppe Albers mener at hatprat er problematisk, fordi noen grupper i samfunnet er mer utsatt for hat enn andre. 

– Rapporten viser med all tydelighet at måten vi debatterer og kommuniserer på sosiale medier er et problem for demokratiet. Risikoen er at de trekker seg fra den offentlige samtalen, og at de vegrer seg for å engasjere seg politisk, forteller Albers.

Han peker på to negative konsekvenser med ytringskulturen på Facebook.

– For det første blir demokratiet vårt fattigere og mindre representativt når spesielle grupper utsettes for hat. For det andre risikerer hatpraten å skape en ekkokammer-effekt, der folk tror mer og mer på de negative og hatefulle fortellingene, som i ytterste konsekvens kan føre til ekstremistiske handlinger og voldelige angrep, sier han.

Hetset på instagramprofil

– Det kom til et punkt der noen lagde en hat-instagramprofil rettet mot meg. De postet rasistisk innhold om meg, og ba følgerne sende inn forslag til innhold. Familien min og jeg gikk til politiet - og politiet henla saken, forteller Ahmed.

Hun vet fortsatt ikke hvem som sto bak brukeren, og personene bak brukeren la ut innhold i tre måneder uten at noen grep inn.

– Det gikk sterkt innpå meg, sier Ahmed.

Ifølge Ahmed opplevde hun mer hets enn de andre muslimene i samme klasse. Hun tror at grunnen til det var at hun er mer mørk i huden enn de muslimske klassekameratene.

Flyttet til Kenya

Etter ungdomsskolen var Ahmed lei av å føle at hun ikke passet inn, og tok videregående skole i byen Mombasa i Kenya.

– På et tidspunkt ble jeg lei av å prøve å passe inn, og ville ha en ny start. Jeg har følt det har vært et system som har sviktet. Jeg var alltid syndebukken i skolesammenheng. 

Kan føre til vegring i offentlig debatt 

Jeppe Albers mener at hatpraten mot muslimer kan føre til større utrygghet for målgruppen, samt økt polarisering mellom muslimer og majoritetsbefolkningen i Norge. 

– Dessuten er det trolig at muslimer i økt grad vegrer seg for å delta i den offentlige debatten i frykt for hets og trakassering. Dette gjør det mindre trygt og mer ubehagelig for muslimer å ytre seg offentlig, sier Albers.

I framtiden ønsker Nordic Safe Cities å bli bedre på å forstå den digitale risikoatferden for barn og unge, og satse på forebygging for å forstå og handle i den digitale verden.

– Utrygghet, krenkelser og konflikter som skjer digitalt har stor betydning for menneskers generelle følelse av trygghet og velvære. Vi er med på å skape tiltak på nettet flere steder i Norden som motvirker digital ekstremisme, hatprat og utrygghet, sier han.

Åpenhet gir mangfold

Tilbake hos familien Koyuncu har selskapet blitt flyttet fra middagsbordet til stuebordet. Tyrkisk te og kake blir servert etter maten har sunket før de nok et døgn skal faste til sola går ned.

– Når man blir kjent med hverandre, er man mer åpen for mangfold, avslutter Emine Koyuncu om funnene i analysen.