Økt hets mot samer etter Fosenaksjonen
Sosionom Lina Maria Karlsen jobbet som sosionom under aksjonen, og forteller nå om økt hets etter demonstrasjonene: – Flere trenger noen å prate med i ettertid, forteller Karlsen.
– Mange tror at det samisk-inspirerte smykket mitt er kjøpt i Finnmark.
Lina Maria Karlsen holder fram smykket sitt. Sølvet glitrer i dagslyset med en gyllen rosa stein plassert i midten.
– Men smykket er faktisk kjøpt her i Oslo, smiler hun.
Hun tar en slurk fra teen sin, og ser ut av vinduet.
Som sosionom under Fosenaksjonen, bidro hun med debrifing og emosjonell støtte for demonstrantene som satt utenfor Olje- og energidepartementet.
– Fosenaksjonen var en påkjenning, men dette er ikke noe nytt for oss. Vi vet fra tidligere at det er veldig dokumentert at det forekommer mye hets knyttet til arealkonflikter, sier sosionom Lina Marie Karlsen (37).
Hun er vokst opp i Tromsø og har jobbet som sosionom i bydel Alna siden 2010. Der driver hun forebyggende sosialt arbeid innen kultur, frivillighet og møteplasser.
– Det er ingen forskere som formelt har undersøkt om det er økt hets etter fosen, men jeg har blitt kontaktet av ganske mange som trenger å ha noen å prate med i ettertid. Da har jeg henvist de videre til SANKS, Samisk nasjonal kompetansetjeneste -psykisk helsevern og rus, sier Karlsen.
Lukter bål
– Hva slags type hets og diskriminering får dere?
– Det er alt fra usaklige skjellsord og uttalelse som for eksempel at man lukter bål. Det som man ser mye av i kommentarfeltene er at vi er kravstore. At vi skal ha erstatning fra staten. At vi får og får og ikke er villige til å gi noen ting. Mens vårt virkelighetsbilde er jo omvendt, forteller hun.
Hun forklarer at det der og da var enklere å stå i diskrimineringen.
– Når det gjelder hetsen der og da, så sto vi samlet i aksjonen. Det var en veldig sterk fellesskapsfølelse. Folk hadde en oppgave de skulle løse. De skjermet seg selv fra både kommentarfeltet og sine egne sosiale medier, sier hun.
Karlsen forteller at de mentale problemene ofte kommer en stund etter slike demonstrasjoner er slutt.
– Vi vet at man blir i større grad eksponert for hetsen etter en slik aksjon. Man går tilbake til en hverdag der man bruker sosiale medier, leser aviser og følger med i nyhetsbildet. Da har man ikke den oppgaven som skjer der og da lenger. Man blir mer sittende alene.
Sametingspresident Silje Karine Muotka skrev på sin Facebook-side i mars at hun har observert grov hets og drapstrusler mot Fosenaksjonistene på TikTok og andre sosiale medier.
Innlegget har for øyeblikket 69 kommentarer, og har blitt delt over 70 ganger.
Større kontekst
– Jeg vet jo at SANKS har en økning av henvendelser både fra de som var med i aksjonen men også fra andre unge. Flere andre voksne har også syntes dette har vært vanskelig.
Samiske barn og unge har måtte stå i en kamp fra de var små, forteller hun.
– Fra man er ung må man i hvert fall ta stilling til om man enten skal slåss for sine rettigheter, eller å la være å gjøre det. Man risikerer for eksempel at man ikke får språkopplæring.
Lina Marie Karlsen forklarer at man må sette hetsen og sjikane inn i en større kontekst for å forstå bakgrunnen for de mange stygge skjellsordene.
– Jeg tenker at grobunnen for hetsen egentlig er fornorskningspolitikken som gjennom historien den norske staten har ført. Selvfølgelig finnes det drittsekker som bare vil hetse, men dette må også ses i en større sammenheng. Jeg er litt opptatt av at man må gå til kjernen. Hva er det dette handler om?
Lina Maria tar en slurk til av teen sin, og setter beina i kors.
– Mye av det handler jo om uvitenhet, avslutter hun.
Maktesløshet
Samer fra hele landet henvender seg nå til Samisk nasjonal kompetansetjeneste for psykisk helsevern og rus (SANKS), forteller spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Elisabeth Gerhardsen.
Gerdhardsen hadde som oppgave å koordinere SANKS-bistand under sanksjonen. Organisasjonen var til stede for å gi råd og veiledning til aksjonistene, og gjøre kjent med at de har et lavterskel samtaletilbud.
Fosenaksjonen
Fosenaksjoen var en demonstrasjon, en sivil ulydighetsaksjon, som pågikk fra 23. februar til 3. mars.
Det ble gjort i solidaritet med Fosen-samene. Det hele dreier seg om to vindkraftanlegg i Trøndelag, i Roan og på Storheia. Disse sto ferdig i 2019 og 2020.
Vindturbinene står i områder brukt av samiske reindriftslag, med seks sørsamiske familier lokalisert på Fosen. Vindturbinene forstyrrer reinsdyrene, og det truer livsgrunnlaget til familiene.
Det endte i søksmål fra samene.
Konklusjonen hos Høyesterett var klar – vindkraftverkene både på Storheia og Roan er satt opp i strid med urfolksrettighetene, ble det slått fast.
Etter 500 dager var fortsatt ingenting gjort, og det hele endte i en demonstrasjon.
Februar inntok 50–70 demonstrerende ungdommer inngangen til Olje- og energidepartementet.
SANKS kontaktes også av samer som ikke har demonstrert, men som er blitt trigget av saken og som kjenner slitasje ved å være minoritet, forteller psykologen.
– Mitt inntrykk, er at det er mye hets i kommentarfelt, primært i sosiale medier, men at det også er mye støtte. Det er en økning av begge deler egentlig, sier hun.
– Hva har vært den største påkjenningen etter demonstrasjonene?
– Både det at det kommer direkte grov hets til demonstrantene, og mye generell samehets, men også for manges del, uendelig mengde usaklige diskusjoner.
Hun forteller om flere faktorer som påvirker minoritetens mentale helse i kjølevannet av demonstrasjonene.
– Flere samer i har fått en følelse av maktesløshet. «Makten gjør som de vil». Mange opplever en maktesløshet med at disse sakene blir debattert, drøftet og dekket men uten fokus på gode løsninger.
Minoritetsproblem
Gerhardsen forteller om barn og unge i skolegårder rundt omkring i landet som har ufrivillig måtte forsvare samer som folk.
– 12 til 13 år gamle samiske jenter ender plutselig opp i voldsomme diskusjoner i skolegården, uten at de har bedt om det. De får plassert meninger på seg, kun fordi de er en del av minoritet. «du mener sikkert de skal rives». Også må de stå å forsvare seg. Det er tungt for barn å måtte gå igjennom.
Hun forteller videre at dette er typisk for mange som tilhører en minoritet.
– Vi ser at mange jøder kvier seg for å fortelle at de er jøder for da forventes de å ha en mening om Israels politikk. Muslimer forventes å aktivt ta avstand fra enhver terrorhandling det høres om, men ingen forventet at hver enkelt nordmann skulle gå ut og aktivt ta avstand fra Breivik eller Manshaus, sier Gerhardsen.