Redder både mat og familier
Av jord er du kommet, til jord skal du bli. Slik er det for mye mat, spesielt når butikkene stenger i påsken. Men ikke onsdag 5. april.
– Nå går køen helt opp i veien. Vi åpner opp her ute nå!
– Ja, vi kommer!
Under himmelens mørke teppe står folk på rekke og rad med poser i hendene. Når dørene åpnes, vil disse menneskene få muligheten til å fylle posen med mat hvis virkelige skjebne var søppelbeholderens kjever. Men denne kvelden har en gruppe frivillige vært rundt i ni butikker og hentet mat som snart går ut på dato.
I stedet blir den nå distribuert – helt gratis.
Matutdelingen denne onsdagskvelden er organisert for både å bekjempe matsvinn og gi gratis mat til de har vanskelig ved å få endene til å møtes. Frem mot påske, når butikkene er stengt, har det vært mange varer å hente.
Grønnsaker, brød, kjøtt og ferdigretter på bordene, som er arrangert i en hestesko, strekker seg mot taket.
Vil hjelpe andre
Mellom mat og mennesker står en rosa genser som konkurrerer med de kulørte paprikaene om å være kveldens mest fargerike deltaker. Genseren sitter på 15 år gamle Marcus Elstad Klysner. Dette er ikke første gang Marcus er med på en gratis matutdeling. Han forteller at han som 10-åring på skolen lærte om at ikke alle har like muligheter. Det tente et lys i ham.
– Jeg tror jeg også vet hvordan det føles å kanskje ikke ha råd til det man ønsket, så jeg synes bare det er et godt initiativ og veldig fint å hjelpe andre, sier 15-åringen.
Sjokkert over matsvinn
Med gummihansker trukket ned over lange, dekorerte negler ser Marcus på radene som beveger seg langs de svulmende bordene. Hver familie får fylle en pose. Fingrene peker på biter av müslistykker og franskbrød, som straks stues ned i posenes dyp av de frivilliges plastkledde hender.
Selv om det er muligheten til å hjelpe andre som er viktigst for Marcus, er han fortsatt opprørt over mengden mat som vanligvis kastes.
– Vi har vært i to bakere og fått åtte poser brød. Der var jeg i sjokk, sier han.
Mens bordene støt tømmes ut, står Marcus med en ambivalent smak på tungen.
– Jeg er glad for å kunne hjelpe, men samtidig ser jeg all denne maten. Vi gjør dette bare i dag, men maten kastes hver dag, sier han.
– Ja, se på all maten, den havnet bare i søppelcontaineren, legger Ib Skaale til, som står sammen med Marcus.
Ingen dans på roser
Matutdelingen arrangeres av pensjonisten Kirsten Hansen. Denne kvelden følger hun med i køen utenfor og sørger for at maten fordeles likt. Men den siste måneden har hun vært opptatt med både å rekruttere frivillige og få dagligvarebutikkene med på laget.
– Siden vi kunne låne rom her, tenkte jeg at vi skulle prøve. Jeg har vært innom alle butikkene og spurt om de ville være med, sier Hansen.
Ifølge Hansen har det ikke gått knirkefritt, og hun forteller at hun har vært i hver butikk opptil fire ganger.
– I butikkene har jeg blitt møtt med «vi vet ikke om vi vil, sjefen er ikke her i dag, han kan ikke bestemme det, det har vi ikke tid til, vi har ikke noe matsvinn», resiterer hun.
I tillegg opplever hun at hun har blitt møtt med en del usikkerhet rundt prosjektet.
– Butikkene har spurt hvordan vi skal sørge for at det kun kommer folk som trenger det. Dette kan jo ikke sikres, og hvem skal dømme hvem som trenger det? Vi sier at hvis du vil stå i kø for å gå inn og hente mat du ikke vet hva er, trenger du det sannsynligvis, sier Hansen.
Ung og frivillig
Blant de rundt 16 frivillige er Marcus den klart yngste. Han har moren med seg, som deler ut hauger av brød stablet over tre meterlange bord. Det var også mamma som fant Kirsten Hansens innlegg på Facebook, hvor hun lette etter frivillige og foreslo det for Marcus.
Marcus er rask til å riste på hodet når han tenker på om hans jevnaldrende også driver med frivillig arbeide.
– Jeg har prøvd å foreslå det hvis de har spurt om vi skal være sammen, og jeg skal være frivillig den dagen. Men de gidder ikke. Jeg tror det er fordi det ikke gagner dem.
Marcus er heller ikke sikker på hvorfor akkurat matutdeling ble viktig for ham, men nå er han investert. Han har til og med ofret noen av de kunstige neglene i det godes tjeneste.
– Jeg mistet faktisk to negler i kveld. Den første var da jeg måtte flytte tre kar med Skyr, og den andre var ret da jeg lukket bagasjerommet, smiler han.
Noen negler fattigere eller ikke, Marcus er glad for å ha kunnet hjelpe og håper andre vil følge det eksempelet.
