Med musikken fulgte trusler
I ti år har den norske organisasjonen Safemuse hjulpet utenlandske kunstnere og artister. For iranske Sina Winter var hjelpen livsviktig.
Hva er Safemuse?
- Stiftet av Creo og NOPA i 2013 på initiativ fra Jan Lothe Eriksen.
- Gir beskyttelse og hjelp til forfulgte kunstnere og artister.
- Kjemper for kunstnerisk frihet og grunnleggende menneskerettigheter.
- Støtter kunstnere fra blant annet Belarus, Iran, Kina og Guatemala.
Kilde: Safemuse
Sina Winter kommer fra en familie hvor interessen for musikk var stor.
– Jeg vokste opp i en familie der foreldrene mine var fan av rockemusikk, sier han.
Musikkinteressen smittet over på han og hans søster. Etter hvert begynte Winter å spille black metal.
Men i Iran er black metal forbudt, og iranske myndigheter forfølger og fengsler mennesker som lager slik musikk.
Winter og hans familie mottok trusler, og Winter fikk hjelp av Safemuse til å flytte til Norge i 2014.
Skjult identitet
Flere år itdligere, i 2003, hadde Winter sammen med sin fetter startet et band. Bandet fikk den gang et norsk navn slik at de kunne holde identiteten sin skjult, og deres første album ble utgitt av et plateselskap i Estland.
På grunn av situasjonen i Iran kunne ikke Winter og bandet spille inn musikken i et studio, de måtte derfor gjøre alt hjemmefra.
– Vi hadde en forsterker og spilte inn alt ved hjelp av mikrofon. Så kvaliteten var ikke så god, legger han til og smiler.
Bandet lærte alt det tekniske selv, fordi de ikke hadde noen å spørre. De måtte også være veldig forsiktige med tanke på naboer og folk rundt seg. Winter forklarer at hele poenget med å bruke kallenavn, norske navn og ansiktsmaling var å ikke bli oppdaget.
Mottok trusler
Han forteller at de begynte å motta trusler når folk skjønte at de spilte og ga ut musikk.
– Da vi først mottok trusler, tok vi det ikke så seriøst. Men da de begynte å nevne navnene våre, navnene til familiene våre og adressene vi bodde på, ble det alvorlig.
Winter forteller at meldingene de mottok startet med en setning fra Koranen. Videre sto det listet opp personlige opplysninger om dem og familiene deres, etterfulgt av trusler om å bli henrettet. Bandet valgte derfor å legge ned sin nettside og holde hodet lavt i noen måneder.
– Vi stoppet å lage musikk i en kort periode, men det var vanskelig.
Bandets lidenskap for musikk var for sterk, og de startet derfor opp igjen. Men med musikken fulgte også trusler og telefoner fra skjulte nummer.
Reisen til Norge
Organisasjonen Safemuse ble formelt etablert i desember 2013. Like etter fikk Winter kontakt med dem via et norsk filmselskap som laget dokumentaren Blackhearts.
– Vi hadde gitt ut flere album, og tilfeldigvis var det et norsk filmselskap som hadde hørt noe av det vi hadde laget.
Dokumentaren skulle handle om hvor langt musikere er villige til å gå for å lage musikk. Winter var ikke i tvil om at han ville delta.
Ti år med Safemuse
– Arbeidet med Safemuse startet jo lenge før 2013, sier Jan Lothe Eriksen, initiativtaker og en av grunnleggerne av Safemuse.
Han har bakgrunn som musiker og kulturarbeider, og vet om kollegaer i andre land som har opplevd klare menneskerettighetsbrudd.
– Ønsket har hele tiden vært å skape en trygg havn for kunstnere, forteller han.
Eriksen sier Safemuse bistår med å skaffe visum, penger til livsopphold, lage et program for oppholdet, og skaffe samarbeidspartnere til kunstnerne mens de bor i landet. Han legger til at deres menneskerettighetsarbeid ikke bare handler om kunstnerisk frihet og ytringsfrihet, men også andre ting, som for eksempel etnisk eller religiøs forfølgelse.
– Disse tingene henger ofte sammen med at man tilhører en etnisk eller seksuell minoritet, eller at man tilhører en religion som myndighetene ikke aksepterer og forfølger. Disse tingene kommer jo ofte til uttrykk i kunsten, sier han.
Vanskelig situasjon
Eriksen trekker blant annet frem den etniske Hazara-minoriteten som blir forfulgt i Afghanistan og forteller at Safemuse samarbeider med flere kunstnere fra nettopp denne gruppen. En av disse er den afghanske musikeren Ghawgha Taban.
Taban forteller at hun flyktet til Iran etter at USA trakk seg ut av Afghanistan i 2021, og Taliban-regimet igjen kom til makten.
– Å være musiker i Afghanistan var allerede vanskelig. Men situasjonen ble enda vanskeligere når jeg var kvinne og Hazara, sier Taban.
I Iran kom hun etter hvert i kontakt med et nettverk Safemuse samarbeider med, og Safemuse foreslo henne som kandidat til et toårig fribyopphold i Harstad. Kommunen er medlem av ICORN, en sammenslutning av byer som tar imot forfulgte kunstnere.
Hun forteller at støtten fra Safemuse har vært uvurderlig.
– For meg er det et mirakel at jeg fant Safemuse. Jeg vet jeg kan stole på dem. Uten Safemuse kunne jeg ikke gjort jobben min slik jeg ønsker, sier hun.
Menneskerettighetsforkjempere
Safemuse har hjulpet 28 kunstnere med å få residens-/ prosjektopphold
Av disse har:
- 24 kunstnere returnert til hjemlandet eller reist videre til andre oppdrag/ residensopphold utenfor Safemuse sitt ansvar.
- 2 er fremdeles i residens.
- 3 kunstnere har søkt om forlenget opphold og blitt/ søker om å bli værende i Norge.
Kilde: Jan Lothe Eriksen
Eriksen forteller at utenriksdepartementet i Norge jobber ut ifra en strategi der de anser kunstnere som menneskerettighetsforkjempere på lik linje med for eksempel politiske aktivister eller journalister.
– Det er jo en grunnleggende menneskerettighet å kunne uttrykke seg, også kunstnerisk. Man ser ofte kunstnerne står i første rekke når det er konflikter eller forandringsprosesser. Ofte uten at de selv er bevisst på det.
Han sammenligner kunstnere med journalister, politikere og andre meningsbærere, og sier at de er grunnleggende i et liberalt og fritt samfunn fordi de kan uttrykke seg på måter som andre ikke kan.
– Dette er noe vi må kjempe for hele tiden. Den internasjonale søsterorganisasjonen Freemuse legger frem en rapport årlig, State of Artistic freedom. I følge den ser vi nå en dramatisk økning i brudd på kunstnerisk ytringsfrihet i Europa de siste årene.
Støttespillere
Creo er Norges største interesseorganisasjon for kunstnere, og en økonomisk bidragsyter til Safemuse.
Forbundsleder Hans Ole Rian mener det er viktig å støtte kunstnere i ulike land og tror vi har mye å lære av dem.
– De fleste blir forfulgt fordi de lager sanger, tekster eller driver med teater som oppfattes som provoserende for makthaveren. De går etter kunstnerne fordi de truer deres posisjon, sier han.
Utenom de økonomiske midlene, har Creo også et bredt politisk nettverk som gjør at de kan hjelpe Safemuse.
– Vi prøver å holde kontakten med så mange som mulig, se hvordan det går, og kanskje bistå hvis de trenger hjelp med praktiske eller politiske ting, sier han.
Stor betydning
Winter forteller at Safemuse har betydd mye for han.
– De har gitt meg muligheten til å opptre og delta på ulike musikkoppdrag, sier han.
Han forklarer hvordan organisasjonen har bistått med alt fra visumprosessen til økonomisk støtte, og sier at det å ha Safemuse ved sin side har gjort at han har fått muligheten til å fortsette med musikk.
Siden oppstart har Safemuse totalt hatt 28 kunstnere i kortere eller lengre residens- og prosjektopphold, enten i regi av Safemuse alene eller med Safemuse som ansvarlig vertskap i samarbeid med partnere.
– Med hjelp fra Safemuse, fikk jeg muligheten til å komme til Norge og fortsette musikkarrieren min. Uten dem hadde det aldri gått, sier Winter.