Pride 2023 lar seg ikke stoppe av hat
Oslo Pride planlegger den største markeringen på flere år. Men både å støtte og kritisere markeringen kan være risikabelt.
– Jeg følte meg helt tom. Det skal ikke skje i Norge. Det er sånt man hører at skjer i USA.
Med korte skritt beveger Helena Calvert Haaland seg over gresset i Slottsparken i Oslo. Solen skinner gjennom blomstrende trærne, som kaster skygger i ansiktet hennes. Kantene på buksebeina er brettet opp, og for hvert skritt kommer sokkene hennes til syne. De er regnbuefargede.
17-åringen fra Øvre Eiker er skeiv, og var en av mange som skulle gå i prideparaden i fjor. Dagen hun hadde gledet seg til så lenge, skulle brått bli snudd på hodet.
Natt til 25. juni 2022 ble to personer skutt og drept i Oslo. I tillegg ble 21 personer skadd. Skytingen skjedde ved pubene Per på Hjørnet og London Pub, og rammet det skeive miljøet hardt. Gjerningsmannen var Zaniar Matapour, og angrepet etterforskes som en terrorhandling. Skytingen førte til at den tradisjonelle prideparaden ble avlyst.
– Jeg hørte om skyteepisoden da jeg stod opp. Pappa visste at jeg skulle til Oslo for å gå i paraden, og var redd. Vi snakket om det, og kom frem til at jeg fortsatt skulle dra inn til Oslo.
Droppet regnbuesymboler
Hun skulle dra til paraden alene, og forteller at hun skiftet fra prideantrekket til noe mer anonymt, slik at folk ikke skulle skjønne hvor hun var på vei.
– Jeg var ikke komfortabel med å ha på meg det jeg egentlig skulle. Jeg gikk ikke med regnbuesymboler for eksempel, sier hun.
Haaland satt på toget da hun fikk beskjeden om at paraden var avlyst. Hun måtte velge om hun skulle dra til hovedstaden og feire eller ikke.
– Jeg orket ikke å dra inn fordi jeg kjente at det kom til å bli for følsomt. Det ville bli så trist, at jeg heller dro hjem, sier hun.
Hun gikk av toget på neste stasjon, og tok første tog hjem.
Føler seg kansellert
Fritt Ords prosjekt om status for ytringsfriheten i Norge 2020-2021 viser at stadig færre aksepterer ytringer som kan oppleves krenkende for LHBT-personer.
“Jeg går ikke i paraden, og jeg sympatiserer ikke lenger med regnbueflagget”, skriver Truls Olufsen-Mehus i et debattinnlegg i Nettavisen.
Han er lokalpolitiker i Krf Troms og Finnmark, og har engasjert seg i debatten om Pride. Han har brukt ytringsfriheten til å dele sine mer konservative tanker om bevegelsen.
Olufsen-Mehus mener blant annet at regnbuebevegelsen har en politisk agenda. Han er særlig kritisk til å innføre et tredje kjønnsalternativ.
– Da jeg kritiserte Pride for første gang, var det mange som skulle fortelle meg hvor dårlige holdninger jeg hadde. Jeg opplevde også at de satte merkelapper på meg, sier han.
Mørkemann, bakstreversk og konservativ kristen er noen av merkelappene Olufsen-Mehus har fått etter å ha delt sine meninger offentlig.
– Det er det samme som å si at da trenger ikke folk å høre på det jeg sier. Fordi jeg er en sånn en.
Krf-politikeren har også opplevd at gode venner har kuttet kontakten etter ytringene, og at han har mistet flere oppdrag.
– Kanselleringen er det jeg opplever som mest frustrerende, sier han.
Lar seg ikke stoppe
Selv om fjorårets parade ble avlyst, ble det arrangert både regnbuetog og en solidaritetsmarkering etter skytingen.
– Vi så en enormt stor interesse fra hele samfunnet, og slo alle tidligere rekorder på publikumstilslutning. Det var mange som aldri tidligere hadde gått i prideparade som deltok.
Det sier Rohan Sandemo Fernando. Han er pressesjef i Oslo Pride, og synes det er viktig å vise støtte til LHBT.
– Pride 2023 blir den første ordentlige prideparaden siden 2019, så vi forventer at det blir veldig, veldig stort.
Oslo Pride vil tilrettelegge for en stor kjærlighetsmarkering for å vise at de ikke lar seg stoppe av terror og hat.
– Det er nok mange som kjenner på en frykt og uro i forkant. Disse skal vi selvfølgelig ta godt vare på. Det er viktig å tenke på at vi som går i paraden også går for de som ikke tør, understreker han.
Det er 49 år siden første gang Pride ble feiret i Norge.
– Vi har kommet veldig langt sammenlignet med hvordan det var den gangen. Samtidig skal man aldri ta rettigheter for gitt, mener Fernando.
Frykt for å vise hvem man er
– Jeg merket at jeg holdt litt igjen når det kom til å fortelle om legning, sier Haaland.
Institutt for samfunnsforskning har forsket på konsekvensene av å oppleve hatefulle ytringer. Ifølge deres rapport er den vanligste reaksjonen å bli sint eller opprørt. Rapporten viser også at LHBT-personer svarer oftere enn den øvrige befolkningen at de har blitt mer forsiktige med å si sin mening offentlig.
Haaland kjente på en frykt for å vise hvem hun var etter fjorårets dramatiske hendelse.
– Det ble så plutselig ekte at homofobi fortsatt finnes. Det ble synlig på en helt ny måte, sier 17-åringen.
– Terrorangrepet var et forsøk på å ta fra LHBT-mennesker ytringsfriheten, sier Dag Øistein Endsjø. Han er professor i religionsvitenskap ved Universitet i Oslo.
Endsjø påpeker at det må være trygt å bruke ytringsfriheten i årets pridefeiring. Han viser til konsekvensene ved å ta fra en gruppe retten til å ytre seg.
– Hvis man tar ytringsfriheten bort fra en enkelt gruppe, faller hele ytringsfrihetens universelle prinsipp bort. Da har ingen lenger noen beskyttelse, enten man er jøde, muslim, ateist eller hva det nå skal være, sier han.
Viktigere enn noen gang
Helena Calvert Haaland sitter på en benk i Slottsparken. Hun ser for seg hvilke konsekvenser skyteepisoden vil få for årets oppmøte.
– Det er nok flere som velger å ikke dra på markeringen i år fordi de er redde, og det er utrolig trist. Jeg tror det kommer til å bli en større markering enn det har vært tidligere på grunn av det som skjedde i fjor, sier hun.
Selv kommer hun til å markere Pride i år, og sier at det er meningsfullt for henne å dra.
– Jeg synes det er viktigere enn noen gang å markere Pride, sier hun.
