Lever mesteparten av livet på gaten

Regndråpene har akkurat begynt å falle på Karl Johan. Gaten blir travel da alle setter opp farten for å finne ly. En gruppe forbipasserende setter i en lett jogg forbi en pleddkledd skikkelse som sitter på kanten av gaten i en liten stol. Været ser ikke ut til å ha noen særlig innvirkning på den pleddkledde som sitter like stille som før.

– Money? Please. 

Mannen på stolen har en teddybjørn på fanget, to pappskilt og noen bøker plassert foran seg på gaten. Han ser opp på forbipasserende med et høflig smil om munnen. Smilet blir en sjelden gang gjengjeldt.  

Brudd på menneskerettighetene

I FNs menneskerettigheter er det fastsatt i artikkel 25 at alle har krav på en viss levestandard, herunder mat, klær, nødvendig helsehjelp og bolig.

Evelyn Dyb mener dette er et av de mest grunnleggende behovene for enkeltmennesket. Den tidligere seniorforskeren ga ut boken «Bostedsløs - Politikk og praksis» i 2020. Statistikken fra 2020 viser at det finnes mer enn 1500 bostedsløse i Oslo.   

I løpet av hennes forskningsår har det vært diskusjoner rundt definisjonen av bostedsløshet. 

– Det er ikke kun de som fysisk bor ute, men også de som bor på midlertidige bostedstilbud, som defineres som hjemløse. Vi har også de som er såkalte «sofa-søkere» som søker bosted hos familie, venner og bekjente, sier Dyb.  

Hun har arbeidet med problematikken rundt boligproblemer, bostedsløshet og vanskeligstilte på boligmarkedet.

– Ett av problemene er også at bostedsløse ofte ikke har samme rett som andre til å oppholde seg i offentlige rom. Det er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Man skal kunne ferdes i det offentlige rom, som alle andre. 

Dyb forteller videre om ulike grunner til bostedsløshet i dag.

– Sammensatt problematikk fører til at folk kan falle gjennom alt som finnes av sikkerhetsnett. De nordiske velferdsstatene er gode, derfor er det de aller mest utsatte som ender opp som bostedsløse.  

Ble lovet jobb 

Ion Calcioiu er en av de som har falt gjennom alle sikkerhetsnett. Opprinnelig kommer han fra Romania, men har nå vært i Norge i omtrent tre år. Han er hjemløs, men på grunn av det norske systemet har han et sted å sove om nettene.  

– Historien min begynte for tre år siden. Noen fra hjemlandet mitt fortalte at jeg kom til å få meg jobb hvis jeg flyttet hit. De løy, forteller han.  

I tre måneder har Calcioiu vært hjemløs. Likevel skryter han av det norske systemet og opplevelsen hans i møtet med Norge. Han peker spesielt på Frelsesarmeen. Frelsesarmeen meddeler at det ikke bare er Calcioiu som har trengt deres hjelp den siste tiden.  

– Vi har hatt en økning med henvendelser etter pandemien, forteller Eivind Czech-Havnerås i Frelsesarmeen. 

En etter en åpner Calcioiu glidelåsene på de tre jakkene han har på seg og henter ut medisin fra innerlomma på innerste jakke. 

– Frelsesarmeen hjalp meg mye. De ga meg medisiner, så jeg kan bli frisk. 

Bølgen med henvendelser hos Frelsesarmeen ser ikke ut til å ha minsket noe særlig siden pandemiens slutt, ifølge Havnerås. 

14 timers arbeidsdag 

Menneskerettighetsartikkel 24 handler om retten til fritid. Du har rett til å kunne ta fri fra arbeidet og slappe av. Calcioiu tilbringer 12-14 timer av dagen sin sittende på Karl Johan. Der selger han bøker og ber om penger fra forbipasserende. «Sometimes in life we need help», står det på plakaten som er plassert foran han, bak en kopp med noen få norske mynter oppi. Resterende timer av døgnet går til å få energi igjen til neste arbeidsdag.  

Calcioiu løfter pleddet og gestikulerer mot den ene foten sin. Han forteller at den er skadet og at han derfor ikke kan belaste den så mye. 

– Folk kjøper ikke så mye når man kun sitter sånn her. Jeg håper at jeg snart kan begynne å gå, slik at det blir lettere for meg å oppsøke mennesker som kan hjelpe meg.  

Han forteller videre at målet hans er å få en ordentlig jobb her i Norge. 

– Jeg vil få nok penger så jeg kan hjelpe familien min hjemme. Det er skummelt å dra tilbake. Her i Norge er det et bra system, i motsetning til i Romania.  

– Vi er ikke ute etter å ta dem 

Vekterne har som regel oversikt på hvor både uteliggere, tiggere og rusmisbrukere henger i sitt område. De er ofte de første på stedet når det skjer noe. Områdeleder Bruno Monteiro jobber for Proff Security og har lang erfaring som vekter på Grønland, som blir sett på som et av de mest belastede området i Norge.  

– Hva slags forhold tror du hjemløse har til dere vektere? 

– Mange har blitt behandlet dårlig av vektere tidligere, der de har følt seg krenket. Jeg er ofte veldig tålmodig med denne gruppen mennesker. Noen av dem trenger å vite at vi vektere ikke er ute etter å ta dem. Jeg vil de skal føle at vi er en trygghet, sier Monteiro.  

Ikke plass til overnatting 

Det er flere steder i Oslo der bostedsløse kan tilbringe natten. Monteiro forteller at han har opplevd at noen likevel sliter med å finne rom.  

– Det er blant annet et rusmottak rett ved akuttlegevakten. Dessverre er det ofte fullt, eller så stenger det tidlig.  

Ut ifra Monteiros erfaring som vekter, sover folk overalt.  

– Jeg tror alle vil ha et varmt sted å bo, men ikke alle finner dette, sier han.  

Typiske scenarioer  

I Frelsesarmeens lokaler på Majorstuen er servering av mat og drikke i full sving klokken ti på en onsdag. Ferdigporsjonerte tallerkener settes fram av frivillige som arbeider på kjøkkenet. Frelsesarmeens kafé og varmestue myldrer av mennesker som har tatt turen hit for å gi kroppen næring.  

Rådgiver ved migrasjonssenteret Eivind Czech-Havnerås er en av de fast ansatte i Frelsesarmeen. Han forteller om typiske scenarioer på hvordan et menneske kan ha havnet i en situasjon hvor de trenger hjelp av organisasjoner som Frelsesarmeen. Disse scenarioene er ikke ulike situasjonen Ion befinner seg i.  

– Mange blir lurt, sier Havnerås. 

Foto: Foto: Karianne Hestegrei

Sosial dumping er et begrep som har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Utenlandsk arbeidskraft kommer til Norge – uvitende om norske arbeidslover og rettigheter. De sosiale og økonomiske konsekvensene av å bli utnyttet på det norske arbeidsmarkedet, eller å begå feil på bakgrunn av manglende kunnskap, kan i visse tilfeller føre til hjemløshet. 

– Veien fra arbeidsledig til hjemløs er veldig kort, mens veien tilbake til å bli et bidragsytende medlem av samfunnet er altfor lang, sier Havnerås.  

Ønsker å innføre kurs  

Frelsesarmeen ønsker derfor å innføre et kurs for arbeidsinnvandrere hvor de kan få alt av nødvendig informasjon om deres plikter og rettigheter som arbeidstakere i Norge. De har søkt om økonomisk støtte til å gjennomføre dette kurset, men venter fortsatt på svar, sier Havnerås. 

Selv om Frelsesarmeen og andre lignende organisasjoner mottar støtte fra staten til å bistå utsatte grupper i samfunnet, mener Havnerås at det ikke er nok.  

– Vi er ikke i nærheten av å møte behovet som vi ser at foreligger, sier han.  

Dyb mener også at enkeltmennesket kan bidra. 

– Jeg tror ikke vi skal begynne med privat veldedighet, men vi kan kanskje øke vår aksept for andres opphold i gatene. 

Ion Calcioiu ønsker at flere skal godta hans plass i samfunnet.  

– Jeg ønsker ikke å sitte her, men jeg har ikke noe valg.