Ytringsfrihet på nett: Mainstreaming av ekstrem filosofi på sosiale medier
Holdninger og tankesett som tidligere kun eksisterte på lukkede nettsamfunn, har nå fått fotfeste på vanlige sosiale medier.
– Når usunne holdninger får fotfeste i befolkningen kan det være et samfunnsproblem, sier journalist og forfatter Lasse Josephsen.
I fjor ble den britisk-amerikanske influenseren Andrew Tate (36) en global internettsensasjon nærmest over natta, og med sine kontroversielle, kvinnefiendtlige holdninger er han blitt omtalt som «den farligste mannen på internett». Tate er bannlyst fra YouTube, TikTok, Facebook og Instagram, men innholdet hans spres fremdeles av fans over hele verden.
– Andrew Tate selger en drøm; han kombinerer det å være influenser og pickup-artist med ultrakonservative, høyreradikale holdninger til et slags mannlig ideal, forklarer Josephsen.
– Fyller et behov
Lasse Josephsen forklarer at influensertyper som Andrew Tate inntar rollen som en slags guru på nett.
– Tate skaper et behov unge menn ikke visste de hadde. Hans egen rolle blir selvsagt å dekke dette behovet, sier Josephsen.
– Mannsrollen i dag er litt ullen; de tradisjonelt maskuline karaktertrekkene er ikke lenger populære og passer ikke inn i dagens samfunn. Mange menn er forvirret, og så forteller Tate hvordan skikkelig mannfolk oppfører seg, utdyper han.
Josephsen tror det slår an fordi samfunnet vårt er i endring. Selv har han studert de mørke hjørnene av mannsaktivismen på internett, spesielt incel-kultur og mannosfæren. Her har kvinnehat, voldsforherligelse og aggresjon høy tilstedeværelse.
Ifølge Josephsen har Tates filosofi røtter i dette landskapet, men han understreker at Tate aldri selv har vært incel.
– Da Tate ble verdenskjent, løftet han de usunne holdningene man tidligere kun så på lukkede incel-fora, opp i det virale sosiale medier-landskapet og gjorde det tilgjengelig for alle, sier forfatteren.
Incel-kulturen oppstod opprinnelig blant en gruppe menn som ikke mestret det sosiale spillet, og fant hverandre i søken på hjelp og en slags ‘magisk formel’. Incel står for involuntary celibacy, eller ufrivillig sølibat.
– Tate serverer en karikert versjon av virkeligheten, og presser unge inn i et verdenssyn knyttet til menn, kvinner, sex og forhold før de er gamle nok til å utforske det selv, sier Josephsen.
Han kaller Tates filosofi ‘reaksjonær’; et samlebegrep for politiske krefter som jobber for å reversere eller stoppe dagens samfunnsutvikling til fordel for et gammeldags kvinnesyn.
– Vi ser at unge gutter ned i 13-14-årsalderen trekkes inn i disse incel-miljøene, og gir opp før de i det hele tatt har begynt å utforske datingscenen, sukker han frustrert.
Josephsen er bekymret for at unge gutter dyttes inn i tematikk mange av dem er for unge til å ta stilling til. Spesielt problematisk er det at så unge gutter søker seg til denne typen nettsamfunn.
– Incel-kultur bør aldri være attraktivt, konkluderer forfatteren.
Særlig sårbarhet hos ungdom
Ferske tall fra SSB viser at gutter mellom 16 og 24 år i gjennomsnitt tilbringer hele seks og en halv time på internett daglig. Gutter i alderen 9 til 15 år er i snitt på nett fire timer om dagen.
– Unge er spesielt sårbare for påvirkning fra sosiale medier, ifølge Camilla Soelseth, forsker og sosiale medier-ekspert ved OsloMet.
Soelseth forklarer at unge er i en slags identitetskrise, hvor de gjennom puberteten og de mange fysiske endringene konstant forsøker å finne ut av hvem de er.
– De er veldig søkende. De lurer på hvem de er løsrevet fra skole og foreldre, og er derfor svært mottakelige og lar seg lettere påvirke av det de ser på nettet, sier hun.
Ifølge Soelseth er Andrew Tate et eksempel på hvordan flere høyreekstreme profiler strategisk formidler budskapet sitt, og at mange av dem aktivt går inn for å nå unge gutter.
– Som voksen forstår man at dette er tull, men som tenåring er man på et litt rart sted; man tror man er voksen, samtidig som man ikke har de voksnes livserfaring, og er på mange måter fortsatt et barn, sier hun.
Høyreradikale er ifølge Soelseth eksperter på retorikk; de vet nøyaktig hvordan de skal benytte seg av sosiale medier for å formidle ideologiene sine.
– De bruker algoritmene på plattformene effektivt for å spre budskapet sitt til flest mulig, forklarer hun.
Offentlige ytringer legitimeres
– Ved å snakke om noe offentlig, legitimeres innholdet automatisk blant publikum, fortsetter Soelseth.
Sosiale medier-eksperten forklarer at det som blir sagt, bare i kraft av å bli publisert på offentlig plattform, gir innholdet en iboende troverdighet.
Olav Torvund, jurist, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo, har skrevet bok om ytringsfrihet, mediepåvirkning og nettregulering.
– En ytring er regnet som offentlig dersom 20-30 personer er til stede, men det kommer litt an på situasjonen, forklarer jusprofessoren.
– Selv i lukkede fora vil en ytring være regnet som offentlig. Så lenge det er mange nok til stede, kan man bli straffet dersom det man sier er ille nok, sier han.
Ytringsfrihet «bør» finne sted, heter det i grunnloven. Særlig politiske ytringer har sterkt vern, men ytringsfriheten har også visse grenser.
Straffeloven §185 om hatefulle ytringer og §183 om oppfordring til straffbare handlinger, er eksempler på dette.
– I praksis må ytringen være rettet mot enkeltperson og utenfor politisk sammenheng. Hvis man pakker ytringene inn i et politisk-ideologisk standpunkt er man beskyttet, forklarer han.
En forskningsrapport fra januar i år, viser en økt forekomst av voldelig retorikk og hatefulle ytringer på flere ulike incel-fora.
Lasse Josephsen har selv vært flue på veggen i disse miljøene og vært vitne til den samme økningen.
– Det har gått fra å være ensomme gutter som ikke får sex, til en mer «skoleskyter-mentalitet», sier han.
Andrew Tate har også ved flere anledninger oppfordret til vold mot kvinner, blant annet skal han ha hevdet at dersom en kvinne anklager ham for utroskap, vil han true henne med machete og forgripe seg på henne.
– Oppfordring til straffbare handlinger rammes av straffeloven §183. Det kan tenkes at utsagn som “alle kvinner fortjener å bli voldtatt” rammes av dette, forklarer Torvund.
Ytringsfrihet på ville veier
– Noe av det som skjer på sosiale medier i dag, er en legitimering av ekstreme holdninger og voldsbruk. Du finner mange som støtter og skaper aksept rundt disse holdningene, sier Torvund bekymret.
Både Josephsen og Torvund mener at folk i dag har misforstått hva ytringsfriheten faktisk innebærer. Josephsen har opplevd et betydelig skifte på nett, hvor folk skamløst ytrer seg om ting man aldri ville sagt høyt tidligere.
– Fri informasjonsflyt på nett bidrar til å gi såkalte kaosagenter en plattform. Hvis ytringsfrihet betyr at folk skal få lov til å si hva de vil uten konsekvenser kan ting bli stygt, sier Josephsen.
I januar 2021 slo ekstremismeforskere fast at flere sosiale medier muliggjorde både planlegging og stormingen av kongressen i 2020. Oktober samme år gikk tidligere Facebook-ansatt Frances Haugen ut og fortalte hvordan Facebooks algoritmer bidro til økt hat, vold og polarisering i samfunnet.
Blåser i moderasjon
Manglende moderering er en viktig årsak til at skadelig innhold, feilinformasjon og ekstrem ideologi får fotfeste.
– Selskapene har ikke interesse av å bruke penger på moderasjon; det er en stor utgiftspost som ikke gir inntekt. De setter bort jobben til underbetalte arbeidere som jobber 16 timer daglig med å se det verste du kan tenke deg, forklarer Camilla Soelseth.
En tydelig frustrasjon brer seg over det milde, imøtekommende ansiktet. Hun peker på en manglende ansvarsfølelse i de privateide selskapene, hvor de fleste lener seg på algoritmer for å gjøre modereringsjobben. I praksis fungerer dette dårlig.
– Kan ikke noen ta ansvar for å følge opp sosiale medieplattformer? Med mindre det er love, så driter de i moderasjon, sukker Soelseth.
Tyskland er et av få land som gjør en innsats for å regulere sosiale medier bedre. De skal blant annet sanksjonere Twitter. Soelseth mener slike lovverk og konsekvenser er den beste løsningen for å regulere skadelig innhold.
– Hvis plattformene ikke forholder seg til de statlige reglene skader det firmaet, avslutter hun.
Allerede farligere for kvinner
For bare en måned siden, publiserte NRK en sak om ‘Tate-effekten’ i Romania. Her forteller sexarbeider Antonella Lerca Duda at hun allerede har opplevd en sterk negativ holdningsendring blant sine kunder.
– Det er mye farligere å jobbe som prostituert nå enn tidligere, forteller hun til NRK.
Duda jobber i Romania, hvor Tate også bor, og opplever at han har gjort det farligere å jobbe som prostituert. En annen som har merket forskjellene er Andrada Cilibu, talsperson for en av Romanias største organisasjoner for kvinners rettigheter.
– På et tidspunkt merket vi fra media at det ikke bare handlet om samtaler, men også voldshandlinger, sier hun til NRK.
