Nytt bunnpunkt for pressefriheten i Russland
Krigen i Ukraina har fått store konsekvenser for journalistene som kritiserer myndighetene i Russland.
Onsdag 3. mai markeres internasjonalt som verdens pressefrihetsdag. Årets markering bærer preg av stadig dårligere utsikter for fri presse på verdensbasis, samt et Europa i krig. Dette vises gjennom Reportere uten grensers (RSF) årlige indeks for pressefrihet i verdens land.
På to år har Russland falt 14 plasser på nevnte pressefrihetsindeks. Fra en 150. plass i 2021 til 164. plass i 2023.
Blant journalistene som merker at arbeidet utfordres av myndighetskontroll er russiske Lola Tagaeva og belarussiske Alexandra Pushkina. Begge måtte flykte fra sine hjemland på bakgrunn av president Lukasjenko og president Putins innstramminger og propagandalover, som hindrer opposisjonelle stemmer å komme ut.
Stemples som terrorister
– Fri presse stemples som ekstremister og journalister blir utsatt for kriminelle anklager som skatteunndragelse og terrorisme, sier Pushkina fra scenen på Nobels fredssenters panelsamtale om journalister i eksil.
Over tusen journalister har flyktet fra Russland etter invasjonen av Ukraina, men mange fortsetter å jobbe med å opplyse gjennom sine kanaler fra andre land.
– Etter at krigen brøt ut, måtte vi begynne å jobbe ti ganger hardere for å forsøke og balansere propagandaen fra Kreml med sann informasjon, sier Tagaeva.
Hun har tidligere jobbet i avisa Novaja Gazeta og jobber nå med den nyopprettede avisen Verstka, nettopp for å fungere som en motstemme til det hun omtaler som regimets offisielle sannhet.
– Alle journalister har et valg om å kjempe, kjempe mot propagandaen. Om de ekte problemene og kriminaliteten som foregår i Ukraina. Vi distribuerer informasjon som andre medieselskaper kan bruke, sier hun.
Pushkina forklarer at mye har skjedd siden i fjor. Ingen fri presse har muligheten til å publisere noe uten å bli blokkert. Det er ikke mulig å gå inn på artikler og nettadresser på mobil og nettjenester fra nettaviser som ikke er godkjent av myndighetene.
Hun opplyser også om at de har sett eksempler på at folk har blitt arrestert for å dele deres artikler, og legger til:
– Vi har tilfeller av saker der folks browserhistorie har blitt gjennomsøkt, og deretter blitt arrestert.
Tvunget til å rømme: – Definitivt en ordre fra myndighetene
En som virkelig har fått kjenne på konsekvensene av Russlands begrensede pressefrihet er den tidligere russiske journalisten Badma Bjortjiev.
Bjortjiev og familien hans så seg nødt til å flykte fra Russland etter en utløsende hendelse i september i fjor. Nå befinner den erfarende redaktøren seg i politisk asyl her i Norge.
Familiefaren var på vei hjem fra jobb da han møtte på fire røffe menn som ventet på han utenfor huset hans. Det var tydelig for Bjortjiev at disse ikke var vanlige pøbler, men at de var der av en grunn. Da han gikk mot inngangspartiet gikk mennene løs på han.
– Jeg husker ikke ansiktene deres. Alt skjedde veldig raskt og uventet, sier Bjortjiev til Journalen.
Bjortjiev mener at mennene var der på oppdrag fra myndighetene i den russiske republikken Kalmykia. Han mener slike hendelser ble mye vanligere etter krigens start, særlig for journalister.
Journalisten hadde tidligere protestert og ytret negative holdninger mot myndighetene i Russland og deres krigføring i Ukraina.
– Gjerningsmennene klarte å rømme før politiet kom. Før de flyktet, sa en av angriperne en enkelt setning og bannet til meg. Han spurte om jeg fortsatt tør å snakke og ytre mine meninger, sier Bjortjiev.
Han tolker dette som en klar trussel fra myndighetene om å ikke ytre negative meninger om Russlands regime og den pågående krigen.
Pessimistisk om Russlands framtid
Bjortjievs optimisme for fremtiden i Russland har blitt svekket i svært stor grad. Han mener Putins illusjon om stabilitet har ført til at russiske borgere i stor grad mister sine rettigheter.
– Dette har resultert i at russere har mistet sin ytrings-, tanke- og pressefrihet, og i 2022 vil jeg også si retten til å leve, sier han.
Til tross for dagens situasjon håper han hjemlandet en dag vil bli et demokratisk, åpent land, hvor de ikke utgjør en trussel for nabolandene.
– Forhåpningene mine sammenfaller dessverre ikke med det jeg tror kommer til å skje, sier han.
Bjortjiev sikter til at Russland står i en utfordrende situasjon og sammenlikner landets tilstand nå med tidligere mørke perioder i europeisk historie.
– Vi er i en vanskelig tid som kan sammenliknes med Italia under Mussolini, Spania under Franco eller Tyskland under Hitler, sier Bjortjiev.
– Deprimerende på mange måter
Morten Jentoft, utenrikskorrespondent i NRK, har tilbrakt mye av sin tid som journalist i Russland på slutten av 90-tallet. I 2014 returnerte han til landet for å dekke det han kaller den reelle starten på Ukraina-krigen.
Jentoft har flere av de samme inntrykkene av det russiske regimet som Bjortjiev. Han kan fortelle hvordan det var å komme tilbake til Russland etter så lang tid, og hvordan situasjonen for opposisjonelle stemmer er.
– Det var veldig deprimerende på veldig mange måter, å komme tilbake. Spesielt å se på russisk TV, hvordan man dekket den konflikten der, hvordan alt som var av tidligere nyanser rett og slett hadde forsvunnet i et slags nasjonalistisk maskineri av hatpropaganda, sier Jentoft.
Jentoft sammenlikner hvordan pressesituasjonen var i 2014 med hvordan det har endret seg etter Russlands invasjon av Ukraina.
– Da jeg kom til Moskva i 2014 var det fortsatt kritiske medier som det var mulig å hente annen informasjon fra. Selv om det store bildet allerede da nesten var sånn som vi ser det i dag. Og det gjaldt jo særlig da dekningen av konflikten med Ukraina, og det som skjedde der, fortsetter han.
Mange har endret adferd
Videre forteller han hvordan det var så se så mange endringer i den journalistiske adferden som tidligere hadde eksistert.
– Det var deprimerende å se mange journalister som tidligere hadde fått sin frihet på 1990-tallet som et resultat av glasnost og perestroijka hadde gått tilbake der de var før. Eller hadde gått tilbake og glemt normale journalististike prinsipper, sier han.
Jentoft og Bortjiev deler altså inntrykket av dagens situasjon og morgendagens pressefrihet i Russland.
– Akkurat nå ser det helt bekmørkt ut. Det lille som var av opposisjonell presse er borte, men det vil avhenge helt om Putin og de som sitter rundt han klarer å holde seg ved makten. Jeg tror jo at med en gang han forsvinner eller mister grepet om makten så vil ting endre seg veldig raskt, sier Jentoft.
– Jeg tror veldig mange journalister venter på det øyeblikket og er klare da til å ta opp igjen vanlig journalistikk, avslutter han.
Journalen har kontaktet den russiske ambassaden i Oslo. De har ikke ønsket å kommentere påstandene om vold og forfølgelse av opposisjonell presse.