Unge tør ikke å ytre seg
Kanselleringskultur og politisk korrekthet gjør at mange unge er redde for å ytre seg. Halvparten av unge gutter føler de ikke kan si det de mener, ifølge ny rapport.
I UNG2023-rapporten fra Opinion om unge og deres holdninger til samfunnsdebatten kommer det frem at over halvparten av unge gutter ikke tør å ytre seg. Hovedgrunnen er at de mener de ikke lenger kan si hva de vil fordi samfunnet har blitt for opptatt av politisk korrekthet.
– Unge stemmer i samfunnsdebatten er viktige stemmer fordi unge utgjør en veldig stor del av samfunnet. Deres frykt for å delta i samfunnsdebatten på grunn av frykten for å bli kansellert av woke-bevegelsen er en direkte trussel mot demokratiet, sier Danby Choi.
Han er sjefredaktør i kulturavisen Subjekt og aktiv deltaker i samfunnsdebatten.
Woke-bevegelsen og kanselleringskulturen har oppstått og vokst frem de siste årene. Begrepet woke stammer fra fenomenet å være våken for strukturer i samfunnet og å se samfunnsproblemer.
Den siste tiden har begrepet fått en ny betydning, og mange opplever at de som identifiserer seg som en del av woke-bevegelsen bestemmer hva som er greit å si og ikke.
– Jeg er i mot og veldig kritisk til woke, så derfor kan jeg leve med å bli kalt anti-woke. Men det er problemer på begge sider, og jeg er like kritisk til kansellering fra høyresiden som jeg er fra venstresiden, sier Choi.
Bekymret for funnene
Selma Moren er debattjournalist og kommentator i VG, og omtaler seg selv som woke. Hun mener woke-bevegelsen i utgangspunktet handler om å inkludere flere perspektiver og involvere flere personer i samfunnsdebatten.
Moren synes også at funnene i undersøkelsen er til bekymring.
– Det har blitt et veldig polarisert ordskifte. Det er lettere å få sine ytringer tatt ut av kontekst på sosiale medier, sier hun.
Hun legger til at frykten for å ytre seg også rammer minoriteter, og at det ikke bare er unge gutter som ikke tør å ytre seg i like stor grad.
Nye plattformer
Camilla Holm Soelseth er forsker på sosiale medier og ser tegn til en fremvekst av kanselleringskultur på flere arenaer, som sosiale medier. De siste årene har samfunnsdebatten flyttet seg fra leserinnlegg i avisene til videoer og kommentarfelt på sosiale medieplattformer som TikTok.
Soelseth sier at dette er steder hvor en ung aldersgruppe befinner seg, og hvor de deltar på en plattform hvor en kan ytre seg.
– Kanselleringskultur er et ord som har blitt utvasket og tomt og har blitt en del av manges dagligtale. Folk kan bruke det samme begrepet, men om forskjellige ting. I dag brukes det om både epler og pærer og det blir kastet rundt og brukt på mange forskjellige måter, sier Soelseth.
Hun påpeker at dagens kanselleringskultur spesielt går utover den yngste aldersgruppen, og som kan være en forklaring på hvorfor akkurat unge gutter skiller seg ut i denne rapporten.
– Man er i en fase i livet hvor man prøver å finne seg selv og er spesielt sårbar fordi man ennå ikke har opparbeidet seg så lang livserfaring. Hvis du da sier noe som for eksempel kan bli tatt opp, bli publisert og tatt til andre steder bør man være bevisst på risikoen som følger, hvor man kan bli misforstått og hatet; og i verste fall kansellert, sier hun.
For å få et innblikk i hva de unge tenker om denne debatten har Journalen gått ut i Oslos gater for å høre med fem unge i aldersgruppen 16-20 år.
– Jeg føler det har blitt mindre fritt på hva man velger å dele eller uttrykke seg om, bare fordi man er redd for hva som kan møte deg da, sier Johanne 20 år.
Resten av svarene deres kan du høre ved å trykke på linken under:
·
Må ta hensyn
Choi presiserer at det finnes enkelte arenaer hvor det må være mulig å ytre seg uten å ta hensyn.
– Kritisk journalistikk skal formidle problemer med innvandring, forskning skal fortelle oss noen ubehagelige sannheter på forskjeller mellom kvinner og menn og humor skal støte makten, sier han.
– Slike disipliner kan ikke underlegge seg et ikke-krenke-samfunn. Fordi disse disiplinene skal krenke, og det er viktig at vi blir krenket i blant, sier Choi.
Moren mener at det er viktig å ta hensyn til de forskjellige gruppene, særlig minoriteter.
– Mange minoriteter har vanskeligheter med å være med i den offentlige diskusjonen. De blir truet på livet, hvem de er og identiteten sin, sier Moren.
Hun sier også at hun opplever at det i den siste tiden er blitt mer negativ oppmerksomhet rundt dem som identifiserer seg med woke-bevegelsen.
– Det har blitt skamfullt å være woke og det har blitt et skjellsord, mener Moren.
Hun legger til at hvis man identifiserer seg med woke-bevegelsen, blir man fort stemplet som lettkrenket, på egen og andres vegne. Hun sier også at det ofte brukes som hersketeknikk i diskusjoner.
Derfor påpeker hun at denne såkalte kanselleringskulturen går begge veier.
– De som er redde for kanselleringskultur driver en egen kanselleringskultur på mikronivå, mener Moren.
Maktskifte
Et sentralt spørsmål i debatten er hvem som sitter med makten til å bestemme hva som er greit og ikke greit å ytre.
Choi mener at makten har flyttet seg fra redaktørene og presseinstitusjonene over til bloggere, youtubere og eiere av sosiale medier, og at ytringsfriheten dermed er blitt demokratisert.
– På mange måter er vi alle blitt publisister på egne profiler i sosiale medier også. Jeg tenker det er bra at ytringsfriheten er blitt demokratisert, samtidig er det viktig at vi diskuterer mye og grundig rundt hvordan vi skal oppføre oss på nett og i ulike kommentarfelt. Vi har nettopp begynt og har mye folkeskikk å bygge opp, sier han.
– At vi får konkurranse fra allmennheten og menige ytrere på egne plattformer er bare bra, det er skjerpende.
Moren føler at den kollektive enigheten om dette etiske dilemmaet går i anti-wokernes favør, og at populariteten til figurer som Danby Choi viser at flere er bekymret for at vi skal bli for hårsåre.
Ekspertens råd til unge
Soelseth har som ekspert råd til unge som ønsker å engasjere seg i samfunnsdebatten, men som frykter effektene av kanselleringskulturen:
– Mindre grupper på sosiale medier kan være et godt forslag til et sted hvor det kan være trygt å ytre seg om meningene sine for første gang. Her trenger du ikke å si noe til alle med en gang, til færre mennesker og med klarere og tryggere rammer. Det er nok ikke lurt å dra rett ut i ilden med en gang på det åpne nettet, hvor det er mindre kommunikasjonstegn, og hvor ytringene dine ikke møter mennesker du ikke allerede har en relasjon til.