Abdinor Mahamed beklaget på vegne av bydelen

Etter visningen av en dokumentarfilm tirsdag sist uke, beklaget Mahamed på en panelsamtale, for hvordan kommunen hadde håndtert en lengre konflikt på Schous plass.

Vega Scene fotografert på kvelden.
Sist uke ble en ny dokumentar vist på Vega Scene. Den viser hvordan kommunen løste en konflikt på Schous plass.

– Man tenker jo ikke på noe som helst annet enn at man bare vil slå ballen. Man setter til side alt annet, bakgrunn, nasjonalitet, alt det der.

Dette sa Leo Gabrielsen under panelsamtalen sist uke. Han er medlem av Ping pong familien og medvirkende i filmen.

Leo Gabrielsen fotografert på panelsamtalen etter visningen av filmen "Ping, pong family".
Leo Gabrielsen (i midten) forklarer hvordan man ikke trenger å ha en enorm karisma for å kunne bli med å spille. Foto: Lars Elias B. Hellman

Konflikten

Konflikten som skildres i filmen er mellom Ping pong familien og kommunen. Ping pong familien er en entusiastisk gruppe mennesker som ofte tok i bruk bordtennisbordene på Schous plass, og som én dag finner at bordene er borte.

Kommunen, som over tid mottok klager om gruppen, og som samtidig planlegger et mer barne- og familievennlig Schous plass, flyttet bordene til Sofienbergparken.

– Kommunikasjonen mellom miljøet og kommuen brøt sammen. Den neste utviklingen var at kommunen flyttet bordene mot utkanten av plassen, før de en stund senere fjernet dem helt.

Åsmund Hasli fotografert i en brun/oransje genser på Vega Scene.
Skaperen av filmen, Åsmund Hasli, forklarer hvordan måten konflikten ble løst på er vanskelig å forstå. Foto: Lars Elias B. Hellman

Dette forklarer Åsmund Hasli, skaperen av dokumentarfilmen, i et intervju med Journalen etter panelsamtalen.

– Jeg tror mange i miljøet oppfattet det som en ganske autoritær løsning. Det virket ikke som bydelen hadde satt seg godt nok inn i situasjonen, og hvordan dette miljøet var skrudd sammen. For mange føltes det som kollektiv avstraffelse.

Hasli utdypte seg også om viktigheten av åpne møteplasser.

– Det at man har et så sammensatt miljø bestående av mennesker fra mange ulike land, med alt fra IT-teknikere til arbeidere og rusmisbrukere, var svært inspirerende. Det var en av hovedårsakene til at ideen om filmen oppstod, og etterhvert gikk i produksjon.

 

Utenforskap

Etter Gabrielsen hadde åpnet seg om gruppen leste lederen for panelsamtalen, Stian Schjelderup, høyt et sitat fra Oslo kommunes hjemmeside:

«Grünerløkka skal være en grønn, mangfoldig og inkluderende bydel for alle, hvor fellesskapet står sterkt, forskjellene er små og det er lett å leve miljøvennlig.».

Panelet diskuterer filmen foran tilskuerne.
Panelet bestod av (fra venstre) Abdinor Mahamed (SV), Cecilie Sachs Olsen (samfunnsgeograf), Nora Ulrikke Andersen (Den Skitne Byen), Leo Gabrielsen (medvirkende) og Stian Schjelderup (arkitekt og nabolagsaktivist) Foto: Lars Elias B. Hellman

Han påstod også at det bor mellom 1500 til 2000 innbyggere under 30 år på Grünerløkka, som er registrert som "i utenforskap". Her, mennesker som ikke er i utdannelse, har jobb eller undergår arbeidstrening.

Beklaget

Da Mahamed, medlem i Grünerløkka oppvekst-, miljø- og kulturkomite, ble spurt om hva han syntes om sitatet og problemstillingen, svarte han slik:

– Jeg syns det tegner et veldig trist bilde av bydelen og hvordan de har håndtert saken. Det tegner et bilde av en bydel som er rigid.

Videre beklaget også Mahamed for hvordan kommunen hadde håndtert konflikten.

– Det burde nesten være obligatorisk for alle ansatte i bydelen som jobber med slike prosesser å se denne filmen.

Abdinor Mahamed fotografert på panelsamtalen etter visningen av dokumentaren. Han er ikledd svarte klær og holder mikrofonen til munnen.
Abdinor Mahamed understrekte også hvordan han mente at slike lavterskel møteplasser er noe vi trenger mer av. Foto: Lars Elias B. Hellman